Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1141 (2007-2008)
Innlevert: 22.05.2008
Sendt: 23.05.2008
Besvart: 30.05.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge Dagens Næringsliv 21. mai 2008 varsler nå Skatt Øst eiere i flere fortak om at de skal tvinges til å ta ut lønn av sine selskaper. Bakgrunnen er at de verken har tatt ut lønn eller utbytte de senere år.
Mener finansministeren det er riktig av myndighetene å kreve at noen tapper et selskap, og synes finansministeren dette er en fornuftig disponering av ressursene i Skatt Øst?

Begrunnelse

En av skattereformens intensjoner var å jevne ut forskjellen mellom beskatningen av arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Dette ble gjort gjennom skatt på utbytte, slik at disse to inntektsformene per i dag er omtrent likestilt. Å kreve at noen tok ut lønn fra et selskap var derfor et poeng før skattereformen, men burde ikke lenger anses som veldig relevant. Det er derfor underlig at ligningsmyndighetene velger å bruke sine etter eget utsagn knappe ressurser på denne typen kontroll.
Ifølge artikkelen spør Skatt Øst om eierne ville akseptert å ikke motta lønn om de ikke hadde eierandeler i selskapet. Er svaret "nei" tilordner de en inntekt.
For en rekke virksomheter vil det dessuten være fornuftig å beholde overskuddet i bedriften for videre investering og utvikling av bedriften. Dette er også samfunnet tjent med.
Å kreve at en rekke virksomheter skal ta ut lønn fra selskapet de driver vil videre kunne føre til økt press i norsk økonomi ettersom den som disponerer pengene vil forbruke dem eller finne alternativ plassering.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Et hovedpoeng med skattereformen 2006 var å få et system for skattlegging av inntekt fra selskaper og personlig næringsvirksomhet som i mindre grad enn delingsmodellen kunne utnyttes i skatteplanlegging. Et viktig ledd i gjennomføringen av skjermingsmetoden for selskapsdeltakere (”aksjonærmodellen” og ”deltakermodellen”) var å harmonisere de marginale skattesatsene for lønn, utbytte og andre utdelinger fra selskap. Skjermingsmetoden er også utformet på en slik måte at det vil ha liten betydning for den samlede skattebelastning over tid om utdeling skjer tidlig eller senere. Lønnsomheten for en arbeidende eier av å ta ut selskapsoverskudd som utbytte istedenfor som lønnsvederlag for arbeidet er generelt sterkt redusert, sammenlignet med forholdene under den tidligere delingsmodellen.

Det kan likevel ikke utelukkes at det også etter innføring av skjermingsmetoden vil kunne forekomme forskjellige arrangementer som er ledd i skatteplanlegging. På ett område ble det ved skattereformen 2006 lovfestet en egen bestemmelse om skattemessig tilsidesettelse ved skattemotiverte transaksjoner. Dette gjelder skatteloven § 14-90 om bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner. Bestemmelsen innebærer at ordinære skattemessige virkninger settes til side ved skattemotiverte transaksjoner. Skatteloven § 14-90 bygger på en tilsvarende tidligere bestemmelse i reglene om fusjon og fisjon av selskaper, men den nye bestemmelsen i § 14-90 gjelder også ved andre transaksjoner som gir endringer i eierforholdene i et selskap. Denne bestemmelsen utgjør et viktig supplement til den ulovfestede gjennomskjæringsregelen og bestemmelsen om interessefellesskap i skatteloven § 13-1, og ble innført for å motvirke uheldig skatteplanlegging i tilknytning til de nye reglene om skattlegging av selskaper og selskapsdeltakere.

Utenfor det spesielle området som skatteloven § 14-90 regulerer, er skattemessig tilsidesettelse eller gjennomskjæring behandlet i forarbeidene til skattereformen. Temaet arbeidsgodtgjørelse og gjennomskjæring er først og fremst behandlet i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) punkt 1.8.2.3. Her uttaler departementet blant annet følgende:

”Departementet er enig med [uttaks]utvalget i at gjennomskjæring generelt vil være et lite hensiktsmessig virkemiddel for å bøte på systemsvakheter i form av betydelige ulikheter i satsstrukturen for ulike inntektsarter. Det er derfor viktig å få vedtatt en satsstruktur som gjør at behovet for å benytte gjennomskjæringsregler blir minst mulig. Det vil imidlertid være adgang for ligningsmyndighetene til å foreta gjennomskjæring i tilfeller med illojale tilpasinger.”

Hva som må regnes som illojale tilpasninger i denne sammenheng, er ikke nærmere drøftet i proposisjonen. Departementet vil påpeke at man kan stå ovenfor mange ulike typetilfeller. Manglende lønnsuttak vil blant annet kunne være ledd i et mer komplekst arrangement, hvor tilbakeholdt kapital i selskapet søkes unndratt beskatning i kombinasjon med andre transaksjoner. Videre vil tilfellet være i faresonen for gjennomskjæring der en fullt arbeidende eier tømmer selskapet for overskudd, uten at en rimelig andel behandles som lønnsvederlag. Men det vil også forekomme helt lojale tilfeller uten gjennomskjæringsfare.

Det er lite hensiktsmessig å ta stilling til spørsmålet om arbeidsgodtgjørelse fra selskap og gjennomskjæring på helt generelt grunnlag, uten å sondre mellom ulike typetilfeller. Spørsmålet om arbeidsgodtgjørelse og gjennomskjæring vurderes for tiden av departementet i samråd med Skattedirektoratet, med sikte på å gi retningslinjer for gjennomskjæring i ulike situasjoner. Dette er et omfattende arbeid, hvor det også er viktig å se hen til hvilke problemstillinger som oppstår i praksis.