Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1226 (2007-2008)
Innlevert: 04.06.2008
Sendt: 04.06.2008
Besvart: 10.06.2008 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Til tross for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin uttale om at det er behov for en særskilt beredskap for redningsinnsats til sjøs - den såkalte RITS-ordningen mellom Bergen og Bodø, finnes det i dag ikke en slik ordning. Ålesund Brannvesen har vist at de besitter stor kompetanse som de ønsker å videreutvikle innenfor RITS-ordningen.
Ser statsråden behovet for en slik beredskapsordning, og vil statsråden bidra til å få på plass en slik ordning i Ålesund, på lik linje med Oslo, Larvik, Bergen og Bodø?

Begrunnelse

Forsvarlig og god brannberedskap til sjøs mellom Bodø og Bergen er i dag fraværende, til tross for at behovet er stort. Dagens situasjon er at den såkalte RITS-ordningen, - en beredskapsordning som staten har ansvar for, og som staten ivaretar gjennom bistandsavtaler med brannvesenet i Oslo, Larvik, Bergen og Bodø, finnes i dag ikke mellom Bodø og Bergen. Ålesund Brannvesen KF er det største brannvesenet mellom Bergen og Trondheim. Ålesund Brannvesen har et moderne brannvesen som har satset sterkt på kompetanseheving og er derfor langt på veg en multistyrke som kan nyttes både til sjø og på land. Dagens RITS-ordning er et svar på den landbaserte beredskapen sin manglende evne til å kunne bistå brannulykker til sjøs. Når vi så vet at Direktoratet for samfunnstrygghet og beredskap (DSB) har gitt uttrykk for at RITS-styrkene må gjøres kompetente til å bistå også i mer tekniske kompliserte ulykker, både til sjøs og på land, er det på sin plass å vise til at Ålesund Brannvesen på en profesjonell og trygg måte har bevist sin styrke ved håndteringen av den tragiske ras- og brannulykka i Fjelltunvegen i Ålesund. Rasulykka der flere av beboerne mistet livet, har på nytt satt fokus på alvoret og viktigheten av at det finnes høy og godt organisert kompetanse, når slike alvorlige ulykker først slår til.
Møre og Romsdal er en svært rasutsatt region, i tillegg opplever vi en stadig økende båt- og skipstrafikk utenfor kysten vår. Det spesielle med Vestlandet er at det ikke bare er stor skipstrafikk langs kysten, men også inn og ut av fjordene. Brann om bord på en cruisebåt i en trang fjord medfører store utfordringer for brannvesen og redningsmannskap. Stor trafikk til sjøs generelt, samt trafikk til og fra Ålesund som har en sentral plassering mot olje og gassvirksomhet, i tillegg til nærheten til sårbare fiskeområder og store fuglebestander (Runde) krever at topp kompetanse og utstyr er på plass. Alle disse utfordringene på land og til sjøs, bør kvalifisere sterkt for at Ålesund skal kunne bli en del av RITS-ordninga. I tillegg til ovenfornevnte utfordringer vil Ålesund Brannvesen som en del av RITS-ordninga også kunne fungere som en svært betydningsfull og viktig beredskapstjeneste med tanke på Åknesrevna og det massive fjellpartiet som en dag vil rase ut i sjøen og ramme innbyggerne i flere kommuner i området. Når fjellmassivet raser ut i sjøen, vil en flodbølge ramme både de som befinner seg på sjøen inne i fjordene og på land. Jeg viser til brev med uttalelse om saken, fra et samlet fylkesting 12.06.2006, der det blir vist til følgende fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-rapporten): "Den økende trafikken i nordområdene, sammen med avstand fra Bodø, underbygger behovet for at det bør etableres en særskilt beredskap nord for Bodø, der Tromsø og Hammerfest er alternativer. Trondheim/Ålesund vil også være anbefalt lokalisering for å dekke opp en sterkt trafikkert strekning mellom Bodø og Bergen/Stavanger.
Jeg viser også til brev fra fylkesordfører Olav Bratland, Møre og Romsdal 20.05.08, til statsråden, og ber med dette om at statsråden nok en gang ser på saken og de konsekvenser en fortsatt fraværende RITS-beredskap mellom Bodø og Bergen kan bety når ulykken først er ute.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Justisdepartementet har et overordnet ansvar for redning- og beredskap i samfunnet og jeg ser det som positivt at Ålesund kommune har et aktivt engasjement for å forbedre brannberedskapen i egen kommune.
Jeg ønsker imidlertid å understreke de forpliktelser som fremgår av lovverket hvor det er fastslått at en kommune har plikt til å ha en brannberedskap som en dimensjonert for oppgavene og utfordringene kommunen står overfor. Det vises her til lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 11 første ledd litra g hvor det går frem at brannvesenet skal ”etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen”. Lovens § 9 stiller krav om at ”kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte”. Det påligger således en kommune å opprettholde en brannberedskap som står i samsvar med de utfordringer og behov kommunen selv har. RITS-ordningen er opprettet for å styrke enkelte brannvesen med kysttilhørighet utover det som kan forventes at en kommune selv etablerer av brannberedskap. RITS-brannvesen er forutsatt å kunne yte innsats langt utenfor egen kommunes geografiske ansvarsområde.
Jeg vil understreke at det er skipet selv som har den primære brannberedskap om bord, og at den landbaserte brannberedskap som påligger kommunene er sekundær og kommer i tillegg.
Enkelte brannvesen har etablert egne RITS-ordninger, uten formalisert RITS-avtale med DSB og det står Ålesund fritt til å etablere en styrket brannberedskap og -kompetanse for å ivareta de utfordringer og behov kommunen står overfor. Etablering av en slik uformell ordning betyr at alle kostnader må dekkes av Ålesund kommune selv, inkludert vedlikeholdskostnader.
Justisdepartementet ser på mulighetene for å utvide den formelle RITS-ordningen til å omfatte flere brannvesen med kysttilhørighet, samt en utvidelse til å omfatte andre typer hendelser enn brann om bord på passasjerskip og for andre typer fartøy. Departementet har ikke tatt endelig stilling til dette ennå.