Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1277 (2007-2008)
Innlevert: 12.06.2008
Sendt: 13.06.2008
Besvart: 19.06.2008 av justisminister Knut Storberget

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Kan statsråden redegjøre for om de økonomiske forhold som beskrives for implementering av nødnettet hos det interkommunale brannvesenet på Nedre Romerike er tilsiktet - og i henhold til planlagte følger av overføringene til kommunesektoren, eller er den beskrevne situasjonen slik at statsråden vurderer tiltak som nødvendige?

Begrunnelse

Det nye nødnettet ser ut til å gi betydelige merutgifter for redningsetatene som brannvesenet i kommunene – både ifbm. oppstart og i permanent øket bemanning og utgiftskrevende utstyr. Fra det interkommunale brannvesenet på Nedre Romerike mottas bekymringsfull informasjon om konsekvensene av nødnettprosjektet.
Det kan fra involverte kommuner oppfattes som om staten har satt i gang med et kostnadskrevende tiltak uten tilstrekkelig forberedelse eller konsekvensutredning. Man finner ett sted at merutgiftene antas å bli dekket ved besparelsene som oppnås ved å skifte ut gammelt utstyr. Det har inntil nylig vært umulig å få tak i de faktiske utgifter; det har manglet oversikt over hva som har vært nødvendig for å få systemet opp og stå. På toppen av det hele forlanger staten nå at brukerne av nødnettet skal betale leie, av den statlige finansieringen.
Dersom Nedre Romerike brann- og redningsvesens merutgifter er representative for hele landet, er kommunene her påført en merutgift på 80-100 mill. kroner pr.år. En kan ikke se at dette er nevnt eller tatt hensyn til i de senere års kommuneøkonomiproposisjoner og statsbudsjett (med unntak av utgiftsøkninger helt ned i 5 mill. kroner pr. år for hele landet lagt inn i vurderingene).
Kommunene settes i en situasjon hvor man ikke har annet valg enn å bevilge penger til tiltaket, ettersom eksisterende løsning blir avviklet når det nye nettet er på plass.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene skal betale driftsutgiftene etter hvert som Nødnett bygges ut og etatene tar nettet i bruk og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer, jf. Budsjettinnst. S. nr. 4 (2004-2005). Samtidig ble det forutsatt at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag.
I St.prp. nr. 30 (2006-2007) opplyste Justisdepartementet at en arbeidsgruppe med deltakere fra Politidirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannbefals forbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og Justisdepartementets nødnettprosjekt la frem et omforent forslag til prinsipper for en brukerbetalingsmodell og innplasserte de ulike etatenes brukere i ulike bruksavhengige kategorier.
I tillegg til den direkte brukerbetalingen for nettet, vil det i tråd med forutsetningene for prosjektet også påløpe utgifter for kommuner og statlige etater til leie av datalinjer til kommunikasjonssentraler, samt kostnader til etatsinterne utgifter som opplæring, brukerstøtte, løpende vedlikehold og utskifting av radioterminaler, og administrasjon av brukere i nettet. Disse kostnadene er hittil ikke estimert i detalj. Det legges derfor opp til at det skal gjennomføres en uavhengig vurdering av nødetatenes samlede kostnader før og etter innføring av nytt nødnett.
Når det gjelder nødetatenes oppstarts og innføringskostnader så sies det i St.prp. 30 (2006-2007), pkt 7.3 at ”Nødetatenes innføringsprosjekter dekkes innenfor nødetatenes egne rammer og inngår ikke i kostnadsrammen for nødnettutbyggingen”.
Direktoratet for nødkommunikasjon har etter en anbudsprosess, og i samarbeid med nødetatene, valgt ut en uhildet tredjepart som har startet arbeidet med å gjennomføre en kostnadsanalyse av utgifter før og etter innføringen av Nødnett. Nedre Romerike interkommunale brannvesen inngår i første utbyggingsområdet og kostnadene der vil bli vurdert på lik linje med kostnadene brann- og redningsetaten har i hele første utbyggingsområde av Nødnett. Justisdepartementet vil komme tilbake med en mer detaljert redegjørelse av de økonomiske virkningene for kommunene når disse målingene forligger og når det er nærmere klarlagt hva prisnivået for brukerbetalingen blir som følge av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet i bruk. Det legges opp til at redegjørelsen vil foreligge samtidig med evalueringen av trinn 1.
Driftskostnadene ved en landsdekkende utbygging er forutsatt dekket gjennom en brukerbetalingsordning som fordeles på alle brukerne av nettet. Basert på de foreslåtte prinsippene for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere i forhold til brukerprofilene og prising av disse, vil det skje en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene. Spesialisthelsetjenesten får redusert sine totale utgifter, mens de kommunale brannvesen, kommunehelsetjenesten og politiet får økt sine utgifter. Med bakgrunn i dette vil det omfordeles midler fra spesialisthelsetjenesten til politi og kommunesektoren. Regjeringen vil foreslå at innsparte beløp i spesialisthelsetjenesten gradvis rammeoverføres for å dekke merutgifter hos politi og kommuner. Størrelsen på rammeoverføringen vil bli basert på en uavhengig kostnadsanalyse av de faktiske sambandsutgiftene før og etter innføringen av Nødnett.
Konkret forslag til beløp som skal rammeoverføres og innfasing av beløpet, vil bli foreslått etter at kostnadsanalysen av sambandsutgifter før og etter innføringen av Nødnett foreligger. Utgiftsøkning for etater og kommuner bør imidlertid ses i forhold til at brukerutstyr anskaffes for etater og kommuner i tillegg til at det legges opp til en introduksjonspris i en overgangsfase.
Staten finansierer alene anskaffelsen av det nye nødnettet og herunder vil staten også finansiere nytt brukerutstyr til kommunenes brannvesen og kommunehelsetjenesten. Videre vil de kommunale fagsentraler i brannvesenet vil få installert nytt kommunikasjonsutstyr og en ny oppdragshåndteringsapplikasjon. De kommunale legevaktssentraler vil også få nytt utstyr. Dette utstyret vil integreres mot nødnettet slik at tjenestene i nettet også kan utnyttes fra sentralene. I tillegg vil det investeres i nye radioterminaler for å erstatte de eksisterende radioene til kommunenes leger i vakt og brannvesen. Dagens personsøkere innen brannvesenet erstattes av radioer i det nye nettet.
Totalt vil utstyr til en verdi av over 60 mill. kr anskaffes til kommunene i første byggetrinn, og ved landsdekkende utbygging vil den totale summen utgjøre i overkant av 300 mill. kr. Dertil kommer investeringen i selve nødnettet. Til nå har det vært slik at kommunene selv har vært ansvarlig for å holde seg med tilfredsstillende radiodekning for brannvesen og kommunalt helsevesen.
Som opplyst over vil Justisdepartementet komme tilbake til spørsmålet om mulige negative økonomiske virkningene for kommunene når kostnadsanalysen foreligger og når det er nærmere klarlagt hva prisnivået for brukerbetalingen blir som følge av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet i bruk. Det legges opp til at dette skal forelegges for Stortinget ifm. evalueringen av trinn 1 av Nødnett ifm eventuell beslutning om landsdekkende utbygging.