Skriftlig spørsmål fra Kari Lise Holmberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1283 (2007-2008)
Innlevert: 13.06.2008
Sendt: 16.06.2008
Besvart: 20.06.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Lise Holmberg (H)

Spørsmål

Kari Lise Holmberg (H): Ventemottakene på Lier og i Nannestad er opprettet og i drift. Saken om ventemottak var sist til behandling i Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2007. Driften ved ventemottakene har nå vært i gang så lenge at en har høstet en del erfaringer, og det er kritiske røster mot ordningen.
Mener statsråden intensjonene følges opp, og hvor stor andel av kapasiteten utnyttes; hvordan er gjennomstrømningen i mottakene, og vil statsråden ta initiativ til å evaluere ordningen med ventemottak?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Ventemottaksordningen ble etablert etter at regjeringen Bondevik II hadde innført en ordning med bortfall av et statlig botilbud for de som hadde endelig avslag på sin asylsøknad. Barnefamilier, enslige mindreårige, syke og personer som samarbeidet om en retur fikk fortsatt bo i ordinære mottak. En hovedintensjon med etableringen av ventemottak var at staten skulle ta ansvar for asylsøkere fra de leverer sin søknad, og inntil de blir bosatt etter en innvilgelse av søknaden eller er returnert til hjemlandet etter et endelig avslag, det være seg frivillig eller med tvang. Før ventemottaket var etablert var det den enkelte kommune som var ansvarlig for å vurdere om personer som oppholdt seg ulovlig i Norge hadde rett til sosialhjelp etter nødrettsbetraktninger. Dette var en stor belastning for enkelte kommuner, som krevde at staten skulle ta ansvaret for denne gruppen. Regjeringen Bondevik II fremmet forslag om etablering av et ventemottak, da kalt utreisesenter, i 2005. Forslaget ble videreført av denne regjeringen, og det første ventemottaket ble etablert på Lier 27. mars 2006 med 80 faste plasser og 20 stykkprisplasser. Fagerli ventemottak i Nannestad kommune ble etablert 1. oktober 2007 med 60 faste plasser og 40 stykkprisplasser.

Etter mitt syn er intensjonene med etableringen av ventemottaket fulgt opp. Staten tar et ansvar for å gi et tilbud til de som ikke har lovlig opphold i Norge. For at asylinstituttet skal ha den nødvendige troverdighet, er det vesentlig at lovlig fattede vedtak blir respektert og etterlevd. Beboerne i ventemottak har ikke en oppholdstillatelse i Norge, de har ikke ønsket å reise frivillig, og har i utgangspunktet heller ikke villet samarbeide med myndighetene om identitetsavklaring, skaffe seg reisedokumenter eller lignende. For å motivere for retur og gi et entydig og klart signal om at et avslag skal respekteres, la regjeringen Bondevik II til grunn at tilbudet i ventemottakene skulle være mer nøkternt enn i de ordinære mottakene. Denne linjen har denne regjeringen videreført.

Utlendingsdirektoratet har opplyst at den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen på Lier ventemottak var på 91 pst i 2007. For perioden oktober til desember 2007 var alle de faste plassene tatt i bruk, og man måtte også benytte stykkprisplasser. Denne trenden fortsatte frem t.o.m. april i år. Fagerli ventemottaket i Nannestad kommune ble etablert 1. oktober 2007, og det var først på senhøsten at det kom beboere dit. Disse er derfor ikke tatt med i 2007-tallene. I løpet av første tertial i år har den gjennomsnittlige beleggsprosenten gradvis økt på dette ventemottaket, og i mai var gjennomsnittlig andel belegg av de faste plassene på om lag 47 pst. Totalt har kapasitetsutnyttelsen i ventemottakene per første. tertial i år vært på i overkant av 65 pst.

Med dagens registreringssystem er det ikke mulig å hente ut statistikk om gjennomstrømningen i ventemottakene. Gjennomsnittlig botid på Lier ventemottak oppgis imidlertid å være 105 dager og på Fagerli ventemottak 21 dager. Erfaringsmessig er det en del beboere som forsvinner fra ventemottakene i kortere eller lengre tid, for så å komme tilbake. I 2006-2007 hadde man et annet registreringssystem, og det ble da registrert 285 forsvinninger fra Lier ventemottak f.o.m. etableringen av mottaket. Av disse kom 194 tilbake. Videre er det noen som flytter til familie eller venner m.m. Om lag 80 personer er blitt uttransportert fra ventemottakene siden det første ble etablert, mens bare 12 er oppgitt å ha reist med International Organization for Migration (IOM). Så langt i år har om lag samme antall søkt om frivillig retur med IOM, og avventer behandling av søknaden.

Utlendingsdirektoratet foretok, på bestilling fra departementet, en egen vurdering av ventemottaksordningen i april 2007. Konklusjonen var at ordningen med ventemottak i all hovedsak fungerer greit, og at man anbefalte at ordningen med ventemottak ble videreført. UDI, i samråd med driftsoperatøren, anbefalte at beboerne skulle få utbetalt et beskjedent kontantbeløp. Begrunnelsen for det var at et beskjedent kontantbeløp kunne forhindre nasking i butikkene i nærområdene, og gi mottaksledelsen en mulighet til å sanksjonere uønsket adferd. Beboerne får nå utbetalt 400 kr per måned.

Som det fremgår av tallene ovenfor er det relativt få av beboerne i ventemottaket som har søkt om støtte til å vende hjem, men mottaksledelsen rapporterer nå om større interesse enn tidligere. UDI vurderer nå et konkret forslag fra mottaksledelsen om tiltak som ytterligere kan stimulere til frivillig retur.

Vi vurderer løpende tilpasninger og justeringer på mange områder på innvandringsfeltet. Ulike sider ved ventemottaksordningen vil også bli vurdert, herunder behovet for flere mottak, informasjonsopplegg, returprogram, effekten av å gi et kontantbeløp og lignende. På litt sikt kan det også være aktuelt å sette i gang en større evaluering, men jeg har ingen konkrete planer om det nå.