Torbjørn Andersen (FrP): Rundt 30 000 dekar ble rasert av den store skogbrannen i Froland kommune den 9. til 15. juni. Dette er den desidert største skogbrannen som er registrert i Norge noensinne. Skadeomfanget er enormt og en gransking av både beredskap og organisering er helt påkrevd. Regning i forbindelse med slukningsarbeidet er hittil anslått til rundt 60 millioner NOK. Hva kommunens andel blir synes noe uklart, og disse utgiftene kan sette kommunen i en svært vanskelig stilling.
Hva kan staten bidra med for å dekke utgiftene til denne store skogbrannen?
Begrunnelse
Skogbrannen som raste i Mykland i Froland kommune har fått et økonomisk skadeomfang som ikke tidligere er registrert ved noen tilsvarende skogbranner i Norge. Et omfattende slukningsarbeid måtte igangsettes og store personell- og utstyrsressurser ble satt inn i det krevende slukningsarbeidet.
Den store helikopterassistansen viste seg å være helt avgjørende for bekjempelsen av skogbrannen. I sluttfasen var hele 16 helikopter med på slukningsarbeidet.
Brannhelikoptrenes innsats var som nevnt av helt uvurderlig betydning for brannslukningsarbeidet, selv om helikopterinnsatsen ble iverksatt for sent og i et altfor lite omfang i startfasen av skogbrannen.
Skogbrannen kom helt ut av kontroll i flere dager og skadene på skog, utmark og hyttebebyggelse ble følgelig svært omfattende.
Det som skjedde i Mykland, utløser i ettertid mange spørsmål som går direkte på både beredskapsnivået og selve organisering av innsatsen ved større skogbranner her i landet.
Et viktig aspekt oppe i det hele er hvem som til syvende og sist skal dekke de store økonomiske utgiftene til arbeidet med selve brannslukkingen.
Bidraget fra brannhelikopter viste seg altså å være helt avgjørende for slukkingsarbeidet i Mykland, men helikopterassistanse er svært dyrt. En timepris på rundt 40 000 NOK er etter min informasjon vanlig. På det meste var det 16 helikoptre i aksjon i Mykland fra daggry til kveld. Dette er det største antall brannhelikoptre som noensinne har vært i aksjon i Norge på et brannsted.
Utgiftene bare til brannhelikoptre er anslagsvis på rundt 5 millioner per døgn i snitt. Utgiftene til helikopterassistanse beløper seg derfor til flere titalls millioner kroner i tilegg til den omfattende innsatsen fra både Heimevernet, Sivilforsvaret, Røde Kors og politiet m.fl. I tillegg kommer de betydelige skadene på skog og bygninger i området som imidlertid stort sett dekkes av forsikringsselskapene.
For en liten kommune med under 5000 innbyggere kan utgiftene til brannslukking vise seg å bli svært tyngende ved en slik storbrann som den i Mykland. Et antydet statlig bidrag som dekker rundt 50 prosent av kommunens økonomiske kostnader blir for lite i den sammenheng det er snakk om her.
De høye økonomiske kostnadene ved denne skogbrannen i forbindelse med selve slukningsarbeidet tilsier derfor at statlige myndigheter må ta sin betydelige del av regningen.
Kostnadsfordelingen mellom stat og kommune er svært viktig å få avklart, ikke bare for Froland kommune, men også for andre kommuner som i fremtiden måtte bli rammet av en slik katastrofal skogbrann.
Det er av disse grunner ønskelig med en snarlig avklaring på problemstillingen vedrørende kostnadsfordelingen i forbindelse med bekjempelsen av skogbrannen på Mykland i Froland kommune.