Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1304 (2007-2008)
Innlevert: 17.06.2008
Sendt: 17.06.2008

Besvart: 25.06.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Strålingen fra trådløse nettverk i barnehager og klasserom kommer i tillegg til strålingen som ellers omgir oss i hjemmet og det offentlige rom. Det etterspørres retningslinjer for og en holdning fra myndighetene knyttet til denne problemstillingen.
Hva er statsrådens vurdering av konsekvensene av å innføre trådløse nett i barnehager og skoler?

Begrunnelse

Mange er usikre på konsekvensene av den strålingsbelastningen vi utsettes for. Strålevernet gir på sine internettsider uttrykk for at man ikke kan avkrefte helserisiko ved langtidseksponering. Det er uklart hvordan myndighetene vil ta konsekvensen av "føre-var-prinsippet" på dette området. I stadig flere barnehager og klasserom tas det i bruk trådløse nettverk. Det hevdes at dette sammen med stråling fra blant annet mobiltelefoner skaper en strålingseksponering i slike rom, som kan ha uheldige følger.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Trådløse nettverk (Wireless Local Area Networks, WLAN) blir i økende grad installert i hjem, på kontorer, på skoler og i byer og tettsteder.

Strålevernsforskriftens § 26 stiller to krav når det gjelder eksponering for elektromag-netiske felt. For det første skal retningslinjene fra den internasjonale strålevern-organisasjonen ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) følges. For det andre skal all eksponering holdes så lav som praktisk mulig. Det siste er i tråd med at all strålevernforvaltning skal følge forsvarlighetsprinsippet. Det innebærer at selv om nivåene er lave, skal man søke å redusere dem ytterligere, dersom dette kan gjøres uten andre vesentlige ulemper. Videre skal all unødig eksponering unngås og all bruk skal være berettiget.

Når det gjelder trådløse nettverk så sender de med svært liten effekt, maksimalt 0,1 Watt. Til sammenligning sender en mobiltelefon med en gjennomsnittseffekt på 0,25 Watt når den sender på full effekt. Feltet avtar raskt med avstand fra kilden. Målinger viser at eksponeringen fra disse nettverkene er svært svak og under en tusendel av internasjonal grenseverdi.

Basert på den kunnskapen vi har i dag, er det ikke støtte for at eksponering for så svake felt innebærer noen helserisiko. Fordi forskningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å trekke en endelig konklusjon, er det fortsatt en liten usikkerhet som innebærer at man følger ”føre var”-prinsippet. I tråd med dette, er et generelt råd å plassere ”routerne” slik at avstand til der man har langvarig opphold blir størst mulig. Man må også vurdere nytteeffekten, samt ulemper ved alternative løsninger. For eksempel kan det være særlig aktuelt å vurdere nytteeffekten av trådløst nettverk i barnehager. Alternative løsninger er kabling eller at kobling til strømnettet. Dette kan være en løsning for barnehager der det antas å være et begrenset behov for mange trådløse enheter på en gang.

På spørsmålet om risiko forbundet med samlet eksponering fra flere kilder, er det som nevnt slik at feltet fra en kilde avtar raskt med avstand. Det innebærer at i de fleste situasjoner vil også samlet eksponering være svært lav - og langt under grenseverdien fordi man sjelden har flere kilder tett innpå seg samtidig.

I tråd med ”føre var”-prinsippet, og spesielt i forhold til barn, vil det kunne være aktuelt at særlig barnehager vurderer nytteverdien av trådløse nettverk. Statens strålevern anbefaler generelt som et ”føre var”-prinsipp å bruke handsfree på mobiltelefon, unngå unødvendige og lange telefonsamtaler - og da særlig for barn.

Spørsmålene om eksponering fra mobiltelefoni og mobilmaster ble utredet av en uavhengig ekspertgruppe som rapporterte i 2003 (Nasjonalt folkehelseinstitutt rapport 2003:8). Gruppen kom blant annet med forslag til retningslinjer ved plassering av mobilmaster. Jeg vil ta initiativ til en gjennomgang av hvordan tilrådningene fra denne gruppen er fulgt opp.