Øyvind Vaksdal (FrP): Romania og Bulgaria ble medlemmer av henholdsvis EU og EØS 1. januar og 1. august 2007. Norge bidrar gjennom EØS-avtalen med 1,1 mrd. kroner til sosial og økonomisk utvikling i de to landene i perioden 2007 til 2009. Avsløringer om at sentrale politikere og myndighetspersoner i de to landene har vært innblandet i korrupsjon og kriminalitet, har medført at EU har holdt tilbake deler av sin støtte.
Hva gjør utenriksministeren for å sikre at norske EØS-midler blir brukt på en forsvarlig måte?
Begrunnelse
Ifølge antikorrupsjonsbyrået Transparency International sin undersøkelse fra 2007 er Romania og Bulgaria de to mest korrupte landene i EU. EU innførte et særskilt korrupsjonsovervåkingsprogram overfor Bulgaria og Romania da de ble medlemmer i 2007. De to landene har samtidig blitt satt under streng overvåking av EU hva gjelder bruken av EU-midlene. Europakommisjonen uttrykte imidlertid i februar i år stor bekymring over at verken Bulgaria eller Romanias arbeid mot høynivåkorrupsjon og kriminalitet har vist resultater. Som en følge av dette har EU mulighet til å iverksette såkalte sikkerhetsklausuler som medfører at en andel av EUs økonomiske overføringer holdes tilbake.
Nettstedet Euractive viser 19. mai i år til at påtalemyndighetene i Romania har samlet solide beviser for at tidligere statsminister Adrian Nastase, tidligere transportminister Miron Mitrea, nåværende arbeidsminister Paul Pacuraru og fem andre toppbyråkrater er innblandet i korrupsjon. Tidligere statsminister Nastase har blitt anklaget for utpressing og for å ha mottatt bestikkelser, noe han selv benekter.
Bekymring rundt myndighetenes manglende evne til å slå ned på korrupsjon i Bulgaria har allerede medført at Europakommisjonen har frosset 450 mill. euro og truet med å fryse ytterligere 6,8 mrd. euro frem til 2013 dersom situasjonen ikke viser tegn til bedring. Den bulgarske avisen Capital kunne i januar i år meddele at veidirektør Vesselin Georgiev hadde tildelt kontrakter i størrelsesorden 120 mill. leva til sin brors selskap. Som følge av dette besluttet Europakommisjonen å holde tilbake midler som var tiltenkt vei og infrastrukturprosjekter i landet. Avisen viste samtidig til at det var stor støtte i andre EU-land rundt Europakommisjonens beslutning om å holde tilbake midler til Bulgaria.
Tidligere i år ble det også avdekket at flere byråkrater på høyt nivå i det bulgarske innenriksministeriet hadde lekket informasjon til bedrifter under etterforskning og til mistenkte kriminelle. Bulgarias innenriksminister Rumen Petrov trakk seg den 13. april som følge av at han måtte innrømme å ha hatt kontakt med ledende kriminelle.
Bulgaria har som svar på krisen nylig utnevnt ny visestatsminister, Meglene Plugchieva. Den nye visestatsministeren har uttrykt at hun vil etterstrebe at EU-midlene brukes på en lovlig, forsvarlig og rettferdig måte. For Norge og norske skattebetalere er det av stor betydning at også EØS-midlene underlegges tilsvarende og tilfredsstillende kontroll.