Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1314 (2007-2008)
Innlevert: 18.06.2008
Sendt: 19.06.2008
Besvart: 01.07.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Etter krav fra Helse- og omsorgsdepartementet fra og med 15. april 2008, skal rekvisisjoner for lytte- og taletrening, henvist av øre-, nese-, halslege først sendes til kommunens avdeling for voksenopplæring, for avslag, før NAV kan garantere for dekking av utgifter til denne type behandling. Med en slik praksis skilles det ikke mellom medisinsk behandling og opplæring/undervisning.
Vil statsråden endre praksis slik at voksenopplæring ikke blandes med medisinsk behandling?

Begrunnelse

Audiopedagoger og logopeder kan drive både behandling og spesialundervisning. Ifølge lov om folketrygd § 5-10 har hørselshemmede med kommunikasjonsproblemer, blant annet cochleaimplanterte, rett til behandling hos audiopedagoger og logopeder. Ifølge opplæringsloven § 5 - 2 Spesialundervisning for voksne, har hørselshemmede krav på fornyet grunnskoleopplæring. Den umiddelbare rehabiliteringen foregår hos behandler ettersom dette er et ledd i en medisinsk relatert behandlingskjede rekvirert av øre-, nese-, halslege. Behov for spesialundervisning bør også kartlegges, men dette blir en annen vurdering og skal ikke henvises fra øre-, nese-, halsspesialist.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Den aktuelle problemstillingen som representanten tar opp er knyttet til forholdet mellom opplæringslovens aktuelle bestemmelser i kapittel 4 A Opplæring spesielt organisert for vaksne og 5 Spesialundervisning, og folketrygdloven § 5-10 Stønad til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter hos logoped/audiopedagog.
Kommuner og fylkeskommuner har i henhold til opplæringsloven kapittel 4 A og 5 ansvar for å gi spesialundervisning, herunder logopediske og audiopedagogiske tjenester, til alle aldersgrupper.
NAV Helsetjenesteforvaltning kan gi stønad til undersøkelse og behandling hos privat-praktiserende logoped eller audiopedagog etter folketrygdloven § 5-10 dersom det offentlige ikke gir stønad etter andre lover, jf. folketrygdloven § 5-1 og § 10 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse for språk- og taledefekter hos logoped og audiopedagog. Det er videre et vilkår at behandlingen er rekvirert av lege, at behandlingen er ledd i behandling eller etterbehandling av sykdom, skade eller lyte og at behandlingen er av vesentlig betydning for brukerens funksjonsevne.
Hovedregelen innebærer at kommuner og fylkeskommuner etter opplæringsloven har ansvaret for å organisere og finansiere logopedi- og audiopedagogiske tjenester. Folketrygdlovens bestemmelser om trygdens stønad til dekning av utgifter kommer først til anvendelse når kommunen eller fylkeskommunen ikke kan gi et tilbud etter opplæringsloven. Det er i denne forbindelse nedfelt i Arbeids- og velferdsetatens retningslinjer i rundskriv til § 5-10 at det bør foreligge vedtak om avslag fra kommunen før det innvilges stønad etter folketrygdloven.

Overordnede føringer

Jeg viser til departementets omtale av logoped- og audiopedagogområdet i St.prp. nr. 1 (2007-2008), under 10.20 Helsetjeneste:

”I St.prp. nr. 61 (2005-2006) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 (kommuneproposisjonen) ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet ville sende på høring et forslag om omlegging av dagens trygdefinansiering av tjenester fra privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det vist til forslaget og anført at departementet ville fremme en odelstingsproposisjon våren 2007, med sikte på iverksetting 1. juli 2007. Det ble vurdert slik at ved denne endringen ville ansvarsforholdene bli klarere, og at det ville skapes ansvars­erkjennelse i kommuner og fylkeskommuner for logopediske og audiopedagogiske tjenester, og at logopediske og audiopedagogiske tjenester i større grad ville kunne ses i sammenheng med andre pedagogiske og rehabiliteringsrelevante tiltak.
På bakgrunn av de innspill departementet har mottatt, har departementet kommet til at en vil se dette spørsmålet i en videre sammenheng.
Departementet ser det som viktig at logopediske og audiopedagogiske tjenester ses i sammenheng med andre pedagogiske og rehabiliteringsrelevante tiltak. Det er bl.a. i den faglige gjennomgangen av tilbudet til pasienter med leppe-kjeve-ganespalte påpekt at det er vanskelig å få oversikt over det eksisterende tilbudet fordi tjenester fra privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger ikke er en integrert del av det kommunale/fylkeskommunale tilbudet, og at dette kan svekke kontinuitet og samarbeid.
Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere å sette i gang en kartlegging av logoped- og audiopedagogtjenesten, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og i denne sammenheng vurdere betalingsordninger, som grunnlag for departementets oppfølging av spørsmålet om trygdefinansiering av tjenester fra privatpraktiserende logopeder.”

Logopediske og audiopedagogiske tjenester er også omtalt i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011.

Enhetlige rutiner fra 15. april 2008

Fra 1. september 2007 ble ansvaret for å behandle søknader om logopedisk- og audio-pedagogisk behandling flyttet fra de lokale NAV-kontorene til regionskontorene i NAV Helsetjenesteforvaltning. Det ble i denne forbindelse avdekket at de lokale NAV-kontorene i varierende grad hadde etterspurt dokumentasjon fra kommuner og fylkeskommuner angående deres ivaretakelse av deres ”sørge for”-ansvar for logoped- og audiopedagogiske tjenester etter opplæringsloven.
For å etablere lik praksis på landsbasis med hensyn til kravet om avslag i kommunen før det gir stønad etter folketrygdloven, innførte Arbeids- og velferdsetaten 15. april 2008 enhetlige rutiner for behandling av forhåndstilsagn for logoped- og audiopedagogtjenester. Kravet til vedtak om avslag fra kommunen er ikke nytt, men etterlevelsen av kravet er skjerpet inn ved de nye rutinene av 15. april 2008. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått klare føringer fra departementet om at en slik innskjerping skulle iverksettes.
Før nye rutiner ble iverksatt, gikk Arbeids- og velferdsdirektoratet i forståelse med departementet ut med informasjon og anmodning om kontaktinformasjon (navn på kontaktperson i kommunen) til alle landets kommuner, jf. vedlagte kopi av brev av 29. februar 2008. Hensikten var å bistå brukere og logopeder/audiopedagoger med informasjon om hvor i kommuneforvaltningen søknader skulle sendes, samt bidra til rask saksbehandling i kommunene. Det er per dags dato kun et fåtall kommuner som har gitt tilbakemelding om kontaktinformasjon. Oversikt over kontaktinformasjon er lagt ut på www.nav.no,, og denne blir fortløpende oppdatert etter hvert som nye tilbakemeldinger kommer inn.
Jeg har forstått det slik at noen logopeder og audiopedagoger opplever ny usikkerhet rundt finansiering av tjenesten fordi kommuner ikke gir svar eller har lang saksbehandlingstid. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også fått tilbakemeldinger fra kommuner som viser at opplæringsloven tolkes ulikt i kommunene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har god dialog med Norsk Logopedlag og Norsk Audiopedagogisk Forening, og direktoratet vurderer blant annet nye tiltak for å nå ut med informasjon til kommunene. Direktoratet vil også gi nærmere retningslinjer for hvordan NAV Helsetjenesteforvaltning skal forholde seg dersom bruker ikke får svar fra kommunen, og det haster med oppstart av behandling.

Vedr. forholdet mellom medisinsk behandling og opplæring

Det aktuelle spørsmålet om forholdet mellom behandling og opplæring berører et sentralt diskusjonstema både i forhold til fortolkning av opplæringsloven, og i forhold til spørsmålet om framtidig organisering og finansiering av logoped- og audiopedagogtjenester.
Temaet gjenspeiler også ulike retninger innenfor fagfeltet, der det diskuteres om logopedien og audiopedagogikken hører hjemme i helsesektoren eller i undervisningssektoren. Per i dag er logopeder og audiopedagoger ikke autorisert helsepersonell, og logoped- og audiopedagogtjenester er ikke forankret i helselovgivningen.
Dersom den aktuelle stønadsordningen forblir i folketrygden, er det nødvendig med et klart skille mellom kommunens ansvar etter opplæringsloven og folketrygdens stønadsordning, slik at det gis klare kriterier for når folketrygdens stønadsordning kommer til anvendelse. En måte å gjøre dette på er å etablere et klart grensesnitt mellom behandling og opplæring. Slik jeg ser det, kan dette grensesnittet vanskelig trekkes opp før det er avklart hvem som skal ha ansvar for hvilke utgifter når det gjelder logoped- og audiopedagogtjenester i fremtiden.
Jeg vil igangsette et arbeid med sikte på oppdatering og revisjon av forskrift og takster på logopedområdet. Jeg vil i denne sammenheng vurdere muligheten for å utarbeide vilkår som gir enkelte brukergrupper rett til stønad fra folketrygden uten at kommunens tilbud etter opplæringsloven må vurderes først. Det ville være en klar forenkling både for brukere, logopeder/audiopedagoger, spesialisthelsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten.