Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1319 (2007-2008)
Innlevert: 18.06.2008
Sendt: 19.06.2008
Besvart: 24.06.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Ser statsråden at rammevilkårene for internasjonale skoler, som blant annet innebærer mindre statsstøtte, fører til at skolene ikke er åpne for alle, og slik sett også kan være et hinder for at studenter senere velger å studere ved utenlandske universiteter og høyskoler i utlandet f.eks. gjennom Erasmus-programmet?

Begrunnelse

I Aftenposten 11. juni 2008 kan vi lese at antall søkere til Erasmus-programmet har gått ned. I 2006/2007 var det 1250 norske studenter som dro ut i Europa på Erasmus-stipend, noe som er en nedgang på 200 studenter.
Erasmus-programmet er et av mange programmer for å bedre internasjonaliseringen i høyere utdanning, og for å gjøre det lettere for norske studenter å reise ut i verden, og for å tiltrekke seg utenlandske studenter til Norge. Slike programmer er viktige for utvekslingen, sammen med de generelle studiefinansieringsordningene for utenlandsstudenter.
I tillegg ser vi at antall helgradsstudenter i utlandet går ned, og har hatt en negativ trend de siste årene.
Å oppmuntre studenter til å reise til utlandet for å ta utdannelse, er arbeid som må starte før studentene entrer høyskoler og universitet. Mye av grunnlaget blir lagt i grunnutdanningen. I Norge har vi både internasjonale skoler og internasjonale linjer, slik som f.eks. International baccalaureate-systemet som tilbyr utdanning på egne skoler og som linjetilbud ved "vanlige" videregående skoler.
Eksempler på internasjonale skoler er f.eks. Skagerak international school og Røde Kors Nordisk United World College.
For å være elev ved en internasjonal skole, må imidlertid elevene betale skolepenger, og skolene får heller ikke samme offentlige tilskudd som vanlige offentlige skoler, siden de fleste av disse skolene kommer inn under privatskoleloven. Reelt sett blir derfor ikke disse skolene åpne for alle, og skolene har i tillegg stramme økonomiske rammevilkår å forholde seg til siden de blir forskjellsbehandlet i forhold til de offentlige skolene.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Spørsmålet viser til at det var noe færre utreisende studenter i Erasmus-programmet fra Norge i 2006/07 enn i foregående år. Den samme tendensen har forøvrig blitt observert i flere europeiske land. Jeg er opptatt av å endre på dette for Norges del slik at vi skal få best mulig utbytte av vårt samarbeid i EUs Livslang læringsprogram (LLP). Jeg er helt enig i at aktiv deltakelse i dette og andre internasjonale samarbeidsprogram er viktig og nødvendig for å oppnå ønsket kvalitet og volum i den internasjonale utvekslingen i høyere utdanning.
Bildet er imidlertid noe nyansert. Antallet innreisende studenter i Erasmus-programmet økte fra 2260 i 2005/06 til 2575 i 2006/07, og i løpet av de siste årene har det vært en økning i det totale antallet studentutvekslinger av tre måneders varighet eller mer (fra 6262 i 2004 til 7720 i 2007). Internasjonalisering, herunder antallet utvekslingsstudenter, er da også et tema departementet har tatt opp på alle etatsstyringsmøtene med universitetene og høyskolene i år, så utviklingen på dette området følges tett opp. Kvalitetsreformen fordrer videre at universitetene og høyskolene skal tilby studentene som ønsker det, et studieopphold i utlandet som del av norsk gradsstudium.
Det praktiske arbeidet med å tilrettelegge for og veilede studenter til å ta utvekslingsopphold i utlandet, tilligger den enkelte høyere utdanningsinstitusjon, da program som Erasmus og Nordplus kun er åpne for studenter som har fullført minst ett års høyere utdanning ved avsenderinstitusjonen.
Jeg vil også minne om at man gjennom Leonardo da Vinci-delen av LLP har ordninger for at norske lærlinger kan ta deler av lærlingtiden i et annet europeisk land, og at mange norske grunn- og videregående skoler deltar aktivt i Nordplus Junior og i skolepartnerskap og andre deler av Comeniussamarbeidet i LLP, noe som legger en god basis for at elevene fra disse skolene senere vil ønske å ta hele eller deler av sine studier i utlandet.
Spørsmålet viser til rammevilkårene for private internasjonale skoler. Private internasjonale skoler kan godkjennes etter privatskoleloven eller etter opplæringsloven. De økonomiske rammevilkårene for private internasjonale skoler avhenger av hvilken lov skolene er godkjent etter. I motsetning til godkjenning etter opplæringsloven gir godkjenning etter privatskoleloven rett til statstilskudd. Privatskolene som er godkjent etter privatskoleloven mottar 85% av et tilskuddsgrunnlag som beregnes ut ifra de gjennomsnittlige driftsutgiftene per elev i den offentlige skolen. Skoler som får statstilskudd etter privatskoleloven kan maksimalt kreve at elevene betaler skolepenger som utgjør 15% av tilskuddsgrunnlaget, i tillegg til et beløp fastsatt av departementet til dekning for husleie og kapitalkostnader.
Jeg er enig i at grunnlaget for å kunne delta i utvekslinger eller for å ta hele den høyere utdanningen i utlandet legges i grunnopplæringen. Det store flertall av elever følger offentlig videregående opplæring. For de fleste legges dermed grunnlaget for å kunne delta i utvekslinger m.m. i høyere utdanning i den offentlige fellesskolen.
Flere fylkeskommuner tilbyr i dag internasjonal opplæring, herunder opplæring i henhold til læreplaner utarbeidet av International Baccalaureat Organization(IBO). Det er positivt og viktig at den offentlige fellesskolen har et internasjonalt tilbud på videregående skoles nivå som er gratis for alle. Jeg er samtidig opptatt av at internasjonaliseringen av den videregående opplæringen skal styrkes i den ordinære opplæringen i henhold til Kunnskapsløftet. Departementet vil derfor legge frem en stortingsmelding om internasjonalisering i utdanningen som vil gi en helhetlig vurdering av dagens rammer, ordninger og ressursbruk i internasjonalisering av videregående opplæring, samt i fagskoleutdanning og høyere utdanning.