Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1376 (2007-2008)
Innlevert: 26.06.2008
Sendt: 27.06.2008
Besvart: 08.08.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Mener finansministeren i likhet med Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg at de rike bør "flås", eller ser finansministeren samfunnsnytten i at noen satser hus og hjem for å skape bedrifter med arbeidsplasser, og derigjennom bidra med skatteinntekter til statskassen?

Begrunnelse

Man kan tenke seg mange måter å "flå" de såkalt rike på. Man kan legge inn begrensninger i skjermingsfradraget slik at personer som har investert store beløp ikke kan ta ut dertil store beløp, innfor skjermingsfradraget uten utbytteskatt. Alternativt kan man øke formuesskatten ytterligere. Dersom Finansdepartementet jobber med slike skatteendringer ønskes det opplyst om det.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen er opptatt av at skattesystemet skal ha en god fordelingsprofil. Det betyr at de som har høy inntekt og høy formue, og dermed høy skatteevne, skal betale mer skatt som andel av inntekten enn dem med lavere inntekter. Dette oppnår vi blant annet gjennom en progressiv skattlegging av personinntekten og gjennom skatt på nettoformue over et bunnfradrag. For at disse elementene i skattesystemet skal gi de ønskede fordelingseffektene, er det imidlertid avgjørende at alle inntekter så langt som mulig kommer til beskatning, og at en unngår tilpasningsmuligheter og smutthull, som typisk de rikeste har mulighet til å utnytte.
Regjeringens arbeid med å redusere tilpasningsmuligheter og sikre et mer effektivt og rettferdig skattesystem hvor like inntekter og verdier skattlegges likt, har gitt økt skatt for dem som har mest. Formålet med en rekke av skatteendringene har imidlertid ikke vært å ”ta” en spesiell befolkningsgruppe, men å gjøre det vanskeligere å tilpasse seg vekk fra skatten gjennom å utnytte smutthull i systemet, og å sikre at den formelle progressiviteten i skattesystemet har de tilsiktede fordelingseffektene. Vi er ikke i mål med dette arbeidet, men mange viktige endringer for å få et mer rettferdig skattesystem er gjennomført.
Skattereformen tettet store skattehull som gjorde det mulig å opptjene reelle arbeidsinntekter gjennom selskaper og deretter ta dem ut som kapitalinntekt. Særlig skattytere med høye arbeidsinntekter utnyttet dette. I enkelte bransjer var det vanlig å opprette såkalte indre selskaper som ledd i slik skatteplanlegging. For høytlønnede kunne skatten bli mer enn halvert. Økt marginalskatt på aksjeutbytte, fra 28 pst. til 48 pst., bidrar dessuten til bedre fordeling fordi slike inntekter i særlig grad opptjenes av de mest velstående.
Formuesskatten er blitt skjerpet på flere områder. De mest formuende har fått en betydelig skatteskjerpelse gjennom avviklingen av rabatten på aksjeformue og innstrammingen i den særskilte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt. Disse endringene har mer enn doblet formuesskatten på aksjer for de rikeste, og medført at de 100 mest formuende i gjennomsnitt har fått skjerpet formuesskatten med anslagsvis 5 mill. kroner sammenliknet med hva de ville betalt i 2008 dersom 2005-reglene var videreført. Samlet sett anslås netto skatteskjerpelser i formuesskatten til om lag 1 mrd. kroner.
Formuesskatten har blitt mer rettferdig fordi fjerningen av aksjerabatten har bidratt til mer lik verdsettelse av ulike formuesobjekter. Mye av grunnlagsutvidelsene i formuesskatten har vært benyttet til å øke bunnfradradraget i formuesskatten. Dette har redusert formuesskatten for om lag 890 000 personer fra 2005 til 2008. Av disse slipper anslagsvis 300 000 personer å betale formuesskatt i 2008, hvorav halvparten er pensjonister.
Samtidig er Regjeringen opptatt av å opprettholde gode rammebetingelser for å drive og finansiere næringsvirksomhet og investeringer i Norge. Dette gjør vi blant annet gjennom å sikre et stabilt og forutsigbart skattesystem, og gjennom en mest mulig enhetlig beskatning av ulike nærings- og kapitalinntekter. Dette bidrar til at det kan gjennomføres samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
Når det gjelder endringer i skatter og avgifter for 2009, vil Regjeringen komme tilbake til dette når statsbudsjettet for 2009 legges fram til høsten.