Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1377 (2007-2008)
Innlevert: 27.06.2008
Sendt: 30.06.2008
Besvart: 04.07.2008 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Barnevernet opplever et økende press for å ta imot kriminelle mindreårige som trenger annet soningstilbud enn fengsel. Barnevernet har i dag hverken tilpasset kompetanse eller et lovverk som gjør det mulig å følge opp mindreårige som skal sone på en forsvarlig måte.
Mener justisministeren dette er en tilfredsstillende situasjon, og hva vil statsråden foreta seg for å hindre at kriminelle mindreårige skal kunne "rømme" og undra seg oppfølging når lovverket i dag ikke hjemler at disse barna kan stoppes?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Dagens regelverk gir mulighet for plassering og tilbakehold av kriminelle mindreårige i institusjon uten eget samtykke. Dette er hjemlet i lov om barneverntjenester (barnevernloven) § 4- 24. Barn som har vist alvorlige atferdsvansker ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet, kan uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet, plasseres i en institusjon for observasjon, undersøkelse eller korttidsbehandling i opptil fire uker.
Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjoner, av 12. desember 2002 gitt i medhold av barnevernloven § 5-9, inneholder nærmere regler om beboernes rettigheter, bruk av tvang m.v. Med hjemmel i forskriften § 23 kan institusjonen beboeren oppholder seg ved begrense beboerens adgang til å forlate institusjonsområdet i den utstrekning det er nødvendig ut fra formålet med plasseringen.
Forskriften § 20 inneholder bestemmelse om at forskriftens kapittel 1, 2, 3 og 5 gjelder tilsvarende overfor beboere som er plassert etter barnevernloven § 4 - 24 med de begrensninger som følger av kapittel 4. I følge forskriften § 19, tredje ledd skal institusjonen, når beboeren rømmer, om mulig i samarbeid med foresatte og barneverntjenesten, prøve å bringe beboeren tilbake til institusjonen. Det følger av § 19, fjerde ledd at dersom plasseringsgrunnlaget gir adgang til det, kan beboeren om nødvendig bringes tilbake til institusjonen mot sin vilje.