Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1386 (2007-2008)
Innlevert: 30.06.2008
Sendt: 30.06.2008
Besvart: 04.07.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Mener helse- og omsorgsministeren at kriteriene Helse Sør-Øst har brukt for anbud overfor private rusbehandlingsinstitusjoner er i samsvar med intensjonen i Rusrefrom II?

Begrunnelse

I Innst. O. nr 4 (2003-2004) legges rammene for Rusreform II og de regionale helseforetakenes overtakelse for det samlede ansvaret for behandlingstilbudet for rusmisbrukere. Dette var en sak som gjennom Stortingets behandling endret seg betydelig i forhold til Regjeringens forslag. En vesentlig grunn til dette var at Stortinget ønsket at det statlige ansvaret skulle strekke seg lenger enn til å rendyrke den tradisjonelle spesialisthelsetjenesten innenfor behandlingen av rusmiddelavhengige. Dermed ble loven om spesialisthelsetjeneste endret til "Sørge for tverrfaglig spesialisert behandling." I realiteten innebar det at kommunenes ansvar forble uendret, mens staten overtok også ansvar for den sosialfaglige delen som var knyttet opp mot behandlingen. Dette kommer til uttrykk fra Stortinget i innstillingen. Blant annet innledningsvis: "Dermed blir overgangen fra rusmisbruk til deltakelse i samfunnet ikke bare en kamp om rusfrihet, men også en langvarig utviklingsprosess." Til forholdet mellom spesialisthelsetjenesten og sosialtjenesten sier komiteens flertall: "Flertallet understreker at institusjonene skal tilby både helsefaglig og sosialfaglig behandling av pasientene."

Det er ikke tvil om at Stortingets intensjon var at staten skulle ta ansvar for en langvarig tverrfaglig behandling som også innebar den sosiale rehabiliteringen som var en del av tilbudet i de institusjonene som på det tidspunktet fylkeskommunen hadde ansvar for. Svaret fra Stortinget var altså ikke å kutte ut den sosiale rehabiliteringen fra disse institusjonene, men å styrke spesialisthelsetjenesten innenfor de samme institusjonene.
Dette fremkommer også i merknaden til § 2-1 a første og annet ledd i spesialisthelsetjenesten, som ble utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet etter at de hadde fått oversendt Stortingets forslag til ny lovtekst og merknader. Tilnærmingen der er ikke å fjerne institusjoner med stort innslag av sosialfaglig kompetanse, men å møte lovens krav ved å tilføre mer spesialisthelsekompetanse:

"Det kan derfor være behov for å vurdere om det er hensiktsmessig å tilføre disse tjenestene en større grad av helsefaglig kompetanse."

Helse Sør-Øst har blant annet stilt krav om at behandlingen i institusjonene ikke skal ha en varighet på mer enn 6 mnd. All erfaring tilsier at da har en ikke mulighet til å gi et tverrfaglig behandlingstilbud som også innebærer sosial rehabilitering. Som saksordfører for Rusreform II mener jeg derfor at anbudskriteriene til Helse Sør-Øst er i strid med Stortingets intensjon i rusreform II.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som nyinnsatt helse- og omsorgsminister har jeg allerede merket meg at det i ulike sammenhenger er skapt en del bekymringer som følge av den anskaffelsesprosessen som Helse Sør-Øst RHF nå har gjennomført på rusfeltet. Jeg vil samtidig få understreke at jeg deler representanten Høie sitt engasjement for at rusmiddelavhengige skal få så godt tilrettelagte tjenester som mulig. Jeg kan også nevne at jeg nylig inviterte bruker- og pårørendeorganisasjoner på rusfeltet til et møte for å lytte til deres synspunkter på tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige.

Helse Sør-Øst RHF har overfor meg understreket at det samlede behandlingstilbudet for rusmiddelavhengige i helseregionen skal ivareta behovet for tverrfaglige spesialiserte tjenester. Det opplyses videre fra Helse Sør-Øst RHF at de kriteriene som er lagt til grunn for anskaffelsesprosessen har lagt vekt på å styrke den helsefaglige kompetansen i tilbudene - ikke på bekostning av den sosialfaglige kompetansen, men i tillegg til denne. Etter min oppfatning er dette også helt i tråd med de intensjoner som ble lagt til grunn av Stortinget ved behandling av Rusreform II senhøstes 2003.

I sin tilbakemelding har Helse Sør-Øst RHF forsikret meg om at det sosialfaglige elementet i tverrfaglig spesialisert behandling skal opprettholdes og videreutvikles, samtidig som den helsefaglige kompetansen skal styrkes.

Jeg deler representanten Høie sitt syn på at rusmiddelavhengige har behov for, og krav på, langvarige behandlingsopplegg der det vurderes at dette er det mest hensiktsmessige og faglig forsvarlige. Dette må baseres på en individuell vurdering.

Slik det fremgår av representanten Høie sin begrunnelse for sitt spørsmål, hevdes det at Helse Sør-Øst RHF har stilt som krav i anskaffelsesprosessen at behandlingen i institusjonene ikke skal vare lenger enn 6 måneder.

Jeg er informert om fra Helse Sør-Øst RHF om at de gjennom sine avtaler har lagt opp til at noen institusjoner i sitt behandlingsopplegg legger til grunn en behandlingstid på over ett år, og at en rekke institusjoner har betydelig lenger behandlingstid enn 6

måneder. Jeg vil i den sammenhengen også peke på de regionale helseforetakene sine ”sørge-for” ansvar. I dette ansvaret ligger at alle rusmiddelavhengige som har behov for tverrfaglig spesialisert behandling, på bakgrunn av individuelle vurderinger skal få den behandling de har behov for.

I 2006 ble det foretatt en evaluering av Rusreformen etter 3 års virketid. Dette var i tråd med Stortingets behandling av reformen høsten 2003. Denne evalueringen viste blant annet i sin hovedkonklusjon følgende: ”De regionale helseforetakene har fått på plass den nye forvaltningen av de tverrfaglig spesialiserte tjenestene til rusmiddelmisbrukere. Dette innebærer også at pasientrettighetene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte”. Videre sies det i denne evalueringen at ” samarbeidet mellom den kommunale sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten har økt etter reformen”. Samtidig understrekes det at det er store utfordringer i samarbeidet og samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. I tillegg pekes det på at for mange rusmiddelavhengige opplever brudd i behandlingsforløpet og at dette kanskje er den største utfordringen for å forbedre tjenestene.

Ut fra de forhold som er omtalt ovenfor, er det min vurdering at de kriteriene som Helse Sør-Øst RHF har brukt i sin anskaffelsesprosess er i samsvar med intensjonene i Rusreform II. Samtidig kan det være grunn til å tilføye at den anskaffelsen som nå er gjennomført, utgjør om lag en fjerdedel av det samlede tilbudet til rusmiddelavhengige i helseregion sør-øst.