Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1393 (2007-2008)
Innlevert: 30.06.2008
Sendt: 01.07.2008
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 07.07.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Har forsknings- og høyere utdanningsministeren oversikt over hvor mye det forskes på drikking av alkohol i Norge, og hvor stor andel av denne forskningen som ser på de positive ringvirkningene av konsum av alkohol?

Begrunnelse

Historisk sett har det meste av alkoholforskningen vært for å se på de negative konsekvensene av konsum av alkohol. De siste tiår har det imidlertid dukket opp mange nye internasjonale forskningsresultater og undersøkelser, som viser at moderat alkoholforbruk har gunstig effekt på kropp og helse.
Undertegnede har blitt gjort kjent med at amerikanske helsemyndigheter siterer flere undersøkelser som viser at lett eller moderat alkoholforbruk kan knyttes til lavere fare for hjerte - og karsykdommer.
Undersøkelser viser at alkohol hjelper mot Alzheimer.
Forskere ved Texas Tech University og Mayo Clinic, som har undersøkt og analysert 8000 ikke-røykende amerikanere, konkluderte med at folk som drikker noen få drinker i uken har mindre risiko for å bli overvektige.
En britisk forskningsrapport som er referert i tidsskriftet European Journal of Clinical Nutrution, kom frem til at man ikke ble tjukk av å drikke noen øl i ny og ne. De konkluderte med at de kvinner som drikker mer enn gjennomsnittet kan gå noe ned i vekt.
Forskere ved Laval University i Quebec, i Canada, har funnet ut at visse sammensetninger i rødvinen kan forhindre skader på tannkjøttet og stoppe bakterier i munnen å spre seg.
En ny livsstilsstudie (med studier på 3000 pasienter) foretatt av forskere ved Karolinska Institutet i Sverige, sammen med danske forskere, har funnet ut at risikoen for å få gikt var opptil 50 prosent lavere hos dem som konsumerte mest alkohol sammenlignet med dem som drakk mest. Resultatene ble nettpublisert 5.juni, i tidsskriftet Annals of the Rematic diseases.
Akademikere ved University College London har offentliggjort forskningsresultater som viser at de som bare drikker ett glass vin i uken (og opp til fem flasker vin i uken), har betydelig skarpere tankeprosess enn totalavholdsmennesker: Ettersom fordel med alkohol er at den øker blodgjennomstrømningen til hjernen.
En amerikansk studie fra Reason Foundation viser at personer som drikker alkohol tjener vesentlig mer enn helsefanatikere. Hvor økonomen Edward Stringham uttaler:

"Å drikke i sosiale sammenhenger bygger opp sosial kapital. De som drikker i sosiale sammenhenger bygger relasjoner og legger navn til sin kontaktliste, noe som resulterer i høyere lønn."

Den norske psykologen, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, Henning Bang, var i VG med overskriften; "ALKOHOL ER EN GLIMRENDE ICE-BREAKER". Bakgrunnen var at han i studentavisen UNIVERSITAS sa at: "å bli litt pussa er en usedvanlig måte å mingle og bli kjent med hverandre. Jeg har sånt sett ingen moralske innvendinger mot å "drekke" seg til venner.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Forskning på alkohol er til dels omfattende, og det foreligger ikke en konkret oversikt over slik forskning som det etterspørres informasjon om. Jeg ber derfor om å få komme tilbake med et mer utfyllende svar etter sommeren.

Tilleggssvar 12. september 2008:

Det foregår mye rusmiddelforskning i Norge, både når det gjelder alkohol og narkotika. For 2008 ble det bevilget ca 35 mill. kroner til Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og 18 mill. kroner til rusmiddelforskningsprogrammet i Norges forskningsråd. I tillegg foregår det rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, de regionale helseforetakene og ved enkelte andre forskningsmiljøer. Hvor mye av dette som er forskning på drikking av alkohol i Norge, er vanskelig å anslå eksakt uten en mer inn¬gående gjennomgang.
SIRUS forsker mye på alkoholkonsum i Norge, både mengde og drikkemønster, mens Folkehelseinstituttet og helseforetakene har hovedvekten av sin forskning på de helsemessige konsekvenser og virkninger av rusmidler, både alkohol og narkotiske stoffer.
Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og Folkehelseinstituttet er det gjennomført lite forskning på positive effekter av alkoholbruk i Norge. Det er derimot foretatt mange utenlandske studier som har stor overføringsverdi til Norge, da studiene i særs liten grad er avhengig av lokale forhold. Det er derfor foretatt en kunnskapsoppsummering på dette området, og ifølge Folkehelseinstituttet vurderes det om det skal gjøres flere slike oppsummeringer.
Blant de norske studiene har man ifølge SIRUS funnet følgende: Spørreundersøkelser i den generelle befolkningen viser at mange opplever at de blir gladere og mer feststemt når de drikker, og at de får bedre kontakt med personer av motsatt kjønn, og jo oftere de drikker, jo oftere opplever de også dette. Disse undersøkelsene viser også at jo oftere man drikker, desto oftere opplever man også ulike negative konsekvenser av alkoholinntaket. Det vil si at alkoholens gleder og sorger i stor grad følger hverandre.
Ifølge SIRUS finnes det et antall studier som viser at de som drikker små mengder alkohol daglig, og ikke mer enn det, har lavere risiko for hjerte-karsykdommer enn de som ikke drikker. Det er viktig å poengtere at en slik positiv effekt krever at det drikkes små mengder, og jevnlig. I Norge og i en rekke andre land viser undersøkelser fra blant annet SIRUS, at man har et drikkemønster som er preget av et høyt alkoholinntak per drikkesituasjon, og at det er svært få som faktisk drikker på en slik måte at det kan ha en helsemessig gunstig effekt. Studier fra Norge og andre europeiske land har også vist at en økning i alkoholkonsumet i befolkningen ikke reduserer omfanget av hjerte-kardødsfall.
Når det gjelder studier som viser sammenheng mellom alkoholkonsum og vekt, kommenterer SIRUS at det er overveiende sannsynlig at det her ikke foreligger en årsakssammenheng om at alkoholinntak fører til lavere vekt. Alkohol er i seg selv meget energirikt og har samtidig liten næringsverdi. Studier har vist at et moderat alkoholinntak forekommer oftere blant dem med en generelt sunn livsstil, og det er derfor sannsynlig at sammenhengen mellom et moderat alkoholinntak og lavere risiko for overvekt skyldes livsstilen, og ikke alkoholinntaket i seg selv.
SIRUS kan videre opplyse at det også er gjort svært mange eksperimentelle studier av alkoholens effekt på kognitive funksjoner. Disse viser gjennomgående at forsøkspersonene har dårligere kognitive funksjoner under alkoholpåvirkning, og at eventuelle positive virkninger på kognitive funksjoner av rødvin har andre årsaker enn selve alkoholen.
Etter min oppfatning har vi et godt kunnskapsgrunnlag på dette området. Jeg ser derfor ikke behov for økt forskning på dette i Norge, også fordi det finnes mye internasjonal forskning som norske miljøer holder seg orientert om og som har overføringsverdi.
Selv om forskningslitteraturen viser at det på noen helseområder er gunstige effekter av et moderat alkoholkonsum, er det samtidig viktig å være oppmerksom på at også et moderat alkoholkonsum øker risikoen for en rekke andre typer av skader. Verdens helseorganisasjon (WHO) har derfor i nyere publikasjoner understreket at det ikke finnes noen anbefalinger av et sunt alkoholkonsum. WHO har beregnet at alkohol representerer den tredje største sykdomsbyrden i vestlige land, faktisk høyere enn tobakk. Derfor er det et mål i Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet at vi skal redusere konsumet av alkohol i Norge.