Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:1406 (2007-2008)
Innlevert: 15.08.2008
Sendt: 15.08.2008
Besvart: 21.08.2008 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Deler fornyings- og administrasjonsministeren Mads Magnussens virkelighetsbeskrivelse av situasjonen for Konkurransetilsynet, og hva vil statsråden gjøre for å tilføre Konkurransetilsynet tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser til å kunne drive en grundig og profesjonell saksbehandling i kartellsaker?

Begrunnelse

Finansavisen skrev 9. juli 2008 om at Konkurransetilsynet for første gang har henlagt en kartellsak etter å ha sendt varsel om bøter. Tidligere juridisk direktør i Konkurransetilsynet og advokat for de innklagede, Mads Magnussen, uttaler at "Konkurransetlsynet burde åpenbart fått langt større ressurser til å drive etterforskning. Uten økte bevilgninger er jeg redd dette ikke er siste gang selskaper urettmessig blir utsatt for tilsynet." Det fremgår videre at "Magnussen tror tilsynets manglende ressurser skaper størst problemer for saksbehandlingen i kartellsaker og andre typer overtredelsessaker, og at det er behov for både mer penger og flere folk for at tilsynet skal kunne drive "grundig og profesjonell saksbehandling i kartellsaker.""
Bedrifter som mottar varsel om bøter blir ført inn i krevende prosesser, og for små bedrifter kan kostnadene ved prosessen bli betydelige. Etter forvaltningsloven er det adgang til å få erstattet saksomkostninger, men dette tilkjennes normalt ikke. For å unngå at bedrifter møter urettmessige anklager det viktig at Konkurransetilsynet har nok folk og penger til å gjøre en grundig saksbehandling.
Finansavisen omtaler en sak hvor det svenske entreprenørselskapet Golvimporten AB og deres norske agent Respo for ett år siden ble varslet at de ville få en bot på til sammen 1, 2 millioner kroner for brudd på konkurranseloven § 10, som forbyr samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Golvimporten omsatte i 2006 for ca. 60 millioner kroner. Konkurransetilsynet påstod av Golvimporten og Respo har samarbeidet om priser, anbud og kunder. Konkurransetilsynet har nå henlagt saken etter først å ha sendt varsel om bot.
Stortinget styrket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett Konkurransetilsynet med 4,4 millioner kroner. Midlene skal benyttes til å styrke Konkurransetilsynets prosjekt for styrking av håndhevingen av konkurranseloven og bekjempe konkurransekriminalitet. Høyre fremmet forslag om å styrke Konkurransetilsynet med ytterligere 5 millioner kroner.
På spørsmål om fire millioner kroner er nok, svarer avdelingsdirektør Lasse Ekeberg i Finansavisen 9. Juli 2008 "Det er i alle fall et viktig bidrag".

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen vedrørende Mads Magnussens virkelighetsbeskrivelse av situasjonen for Konkurransetilsynet, og hva jeg vil gjøre for å tilføre Konkurransetilsynet tilstrekkelige økonomiske og personalmessige ressurser til å kunne drive en grundig og profesjonell saksbehandling i kartellsaker.

Jeg oppfatter Mads Magnussen virkelighetsbeskrivelse slik at dersom ikke Konkurransetilsynet får tilført økte etterforskningsressurser, er det fare for at selskaper urettmessig blir utsatt for prosessuelle skritt fra tilsynets side uten at de har opptrådt i strid med konkurranseloven. Dette er basert på at Magnussen selv var advokat i en sak der klienten ble varslet om et overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven § 10. Konkurransetilsynet la siden vekk saken.

Jeg vil først understreke at jeg har tillit til at Konkurransetilsynet overholder konkur-ranselovens prosessregler og utredningsplikten i forvaltningsloven, når det håndhever forbudene i loven. I denne utredningsprosessen skal tilsynet få saken tilstrekkelig opplyst og avgjøre om det er grunnlag for vedtak eller ikke. Et varsel om vedtak er en del av denne prosessen, slik at partene kan imøtegå Konkurransetilsynets vurdering og eventuelt rette på misforståelser i tilsynet. Et varsel vil derfor etter sin formål av og til føre til at Konkurransetilsynet velger å legge vekk en sak. Konkurransetilsynet er som hovedregel avhengig av å få opplysninger fra aktørene for å avgjøre om det foreligger et lovbrudd eller ikke. Dette innebærer kostnader for næringslivet. Disse kostnadene er nødvendig for å realisere de gevinstene for samfunnet som konkurranseloven skal gi. Hvis Konkurransetilsynet er for kritiske til når de setter i gang undersøkelser, vil kostnaden for samfunnet bli at mange lovbrudd ikke blir oppdaget. En vil derfor av og til oppleve at Konkurransetilsynet setter i gang saksbehandling, at dette leder til varsel om vedtak, men at saken deretter legges bort. Dette er vanlig for alle myndigheter som håndhever lover, herunder konkurransemyndigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Mads Magnussens virkelighetsbeskrivelse om at aktører av og til få konkurransemyndighetenes søkelys rettet mot seg uten at dette leder til et vedtak om lovbrudd, er derfor riktig. Jeg mener altså at det ikke alltid er galt, men er nødvendig for en effektiv håndheving av konkurranseloven.

Jeg er opptatt av at håndhevingen av konkurranseloven skal være effektiv. Gevinstene ved håndheving må veies mot både kostnadene både for næringslivet og det offentlige. Tilleggsbevillingen på 4,4 millioner til Konkurransetilsynet i inneværende år, som blant annet skal styrke Konkurransetilsynets IT-infrastruktur og IT-kompetanse, vil bidra til bedre håndheving til lavere kostnader. Jeg vil imidlertid understreke at håndhevingen også kan forbedres gjennom andre tiltak enn ved økte økonomiske ressurser. I tildelingsbrevet for 2008 ble tilsynet bedt om å gjennomføre og ta i bruk nye metoder for såkalte ex post analyser av tiltak tilsynet har gjennomført. Hensikten med dette er å lære av erfaringer og bli mer treffsikre i sin virksomhet.

Konkurransetilsynet er også bedt om å utrede endringer i konkurranseloven for å effektivisere håndhevingen av den, blant annet ved å styrke lempningsprogrammet og styrke anonymiteten for dem som gir Konkurransetilsynet tips. Dette vil øke insentivene til å gi Konkurransetilsynet informasjon frivillig og øke oppdagelsesmulighetene, men også ha den effektivitetsgevinsten at informasjonen ikke vil måtte innhentes gjennom andre mer kostbare tiltak. Departementet mottok utredningen 1. juli 2008, og departementet behandler nå utredningen.