Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1426 (2007-2008)
Innlevert: 19.08.2008
Sendt: 20.08.2008
Besvart: 25.08.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): 30. august 2003 sank den russiske atomubåten K-159 i Barentshavet. K-159 har to atomreaktorer ombord og ubåten ligger midt i oppvekstområdet for den felles norskrussiske torskebestanden og er den største og mest akutte trusselen mot havmiljøet i Barentshavet. Russiske myndigheter har sagt i flere år at ubåten skal heves, men ingenting skjer og ubåten forfaller mer for hvert år og blir vanskeligere å heve.
Hva vil Regjeringen konkret gjøre for å få hevet K-159 snarest?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Ubåt K-159 sank 30. august 2003 under slep til Nerpa-verftet utenfor Murmansk der den skulle hugges opp. Ubåten ligger nå på nesten 250 meters dyp utenfor Kola-kysten. Ubåten ble tatt ut av drift i 1989. Det befinner seg brukt kjernebrensel om bord. Sammenlignet med den operative atomubåten ”Kursk”, som sank i 2000, antas forurensningsfaren fra K-159 å være mindre pga. tiden som har gått siden reaktorene var i drift.

Den miljøtrusselen som K-159 utgjør blir jevnlig drøftet med russisk side. Russiske myndigheter har opplyst at det ikke er tatt noen endelig beslutning om hva som skal gjøres med ubåten. Fra norsk side har vi understreket behovet for å bli holdt orientert om miljøkonsekvensene ved denne situasjonen.

Russiske myndigheter vurderer heving som ett alternativ. En hevingsoperasjon av en atomubåt i dårlig forfatning er en svært komplisert operasjon, som krever omfattende konsekvensvurdering av ulike alternativer. Heving må også vurderes opp mot konsekvensene ved å la ubåten ligge.

Under alle omstendigheter er det viktig å ha gode kunnskaper om miljøsituasjonen rundt ubåten, herunder eventuell radioaktiv forurensning. På norsk side har Statens strålevern et nært samarbeid med russiske myndigheter om miljøovervåkning og beredskap. Dette inkluderer et felles miljøovervåkningsprogram. Det er ikke målt utslipp av radioaktive stoffer fra vraket.

Det ble innledet et samarbeid mellom Russland og Storbritannia i 2007, hvor det ble gjennomført en større undersøkelse av ubåten, både med hensyn til radioaktivitet, ubåtens plassering og tilstand. Undersøkelsene viste at K-159 ligger stabilt og at det ikke er unormale strålingsnivåer rundt ubåten. På bakgrunn av datainnsamlingen vil russiske myndigheter kunne utvikle en tiltaksplan for K-159.

Norge har gjort det klart at vi ønsker å få kjennskap til risikovurderingene som blir gjennomført. Vi har også gitt uttrykk for at vi ønsker å være tilstede for å gjennomføre miljøovervåkning i området når en eventuell heving finner sted, slik tilfelle var under heving av ubåten ”Kursk”.

Russisk framdrift i dette arbeidet, med de konklusjoner som der trekkes, vil fortsatt bli tatt opp i den løpende dialogen i atomsikkerhetssamarbeidet mellom Norge og Russland.