Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1478 (2007-2008)
Innlevert: 03.09.2008
Sendt: 04.09.2008
Besvart: 16.09.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Vil statsråden medvirke til den nødvendige regelendring, slik at personer som har tilleggspensjon som ung ufør kan flytte til utlandet uten å miste trygdeytelsen?

Begrunnelse

Stavanger Aftenblad kunne lørdag 30. august i år fortelle om ei 55 år gammel kvinne fra Stavanger som måtte forlate sitt hjem i Spania og flytte til Norge fordi hun med tilleggspensjon som ung ufør ikke hadde lov til å bo i utlandet.
Kvinnen fikk uførepensjon 18 år gammel, da en ryggoperasjon slo feil. I 2005 solgte hun huset i Stavanger og flyttet til Spania av helsemessige grunner.
Hun ble senere gjort oppmerksom på at hun med tilleggspensjon som ung ufør ikke kunne flytte til utlandet på permanent basis. Nå er hun derfor tilbake i Stavanger og huset i Spania er lagt ut for salg.
Det framstår som åpenbart urimelig at personer med tilleggspensjon som ung ufør ikke kan flytte utenlands i motsetning til alderspensjonister eller personer med vanlig uføretrygd.
Frykten for såkalte uføreflyktninger og faren for spekulasjon i reglene brukes som begrunnelse for forskjellsbehandlingen. Det må være mulig å foreta en regelendring som ikke gir utilsiktede utslag, men som retter opp den åpenbare urimelighet som rammet kvinnen fra Stavanger. En alternativ er å ha krav om tidsperiode fra det gis tilleggspensjon som ung ufør til den trygdede kan flytte utenlands.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: For ordens skyld nevner jeg innledningsvis at unge uføre har den samme muligheten til å flytte utenlands og få med seg trygdeytelser som personer som er blitt uføre etter fylte 26 år. Flytting til utlandet betyr imidlertid at retten til å motta den garanterte tilleggs-pensjonen som ung ufør bortfaller. Flytting vil derfor ofte innebære at ytelsen regnes om til en vanlig minstepensjon. Det er særfordelen som bortfaller.

Den garanterte tilleggspensjonen ble innført for å gjøre det enklere for denne gruppen å klare seg økonomisk i Norge. Den er nært knyttet til Norge og norske forhold, og jeg kan ikke se at det kan betraktes som åpenbart urimelig at ytelsen faller bort ved emigrasjon. Det er imidlertid innlysende at det ville ha vært en klar fordel å få ytelsen med seg, og bortfallet kan nok oppleves som bittert for dem som rammes av det.

Etter EØS-avtalen har Norge fått gjennomslag for at den garanterte tilleggspensjonen ikke skal kunne utbetales utenlands, heller ikke i EØS-området. Dette sier for så vidt en del om hvordan ytelsen vurderes internasjonalt. Norge ser ut til å være alene om å gi slike særfordeler til denne gruppen.

Reglene i dag tar sikte på å styrke rettighetene for dem som faktisk oppholder seg her. Det er etablert en lettere adgang til uførepensjon for unge uføre enn for andre grupper. Pensjon vil kunne tilstås selv om den uføre har liten eller ingen tilknytning til Norge, men vil bli utbetalt bare så lenge vedkommende faktisk er bosatt her. Å åpne for eksport uten samtidig å gjøre noe med reglene om tilgang til ytelsen, vil derfor åpne for utilsiktet utnytting av ordningen. Ved å komme til Norge og oppholde seg her et par år, ville man kunne sikre seg livsvarig underhold også etter flytting.

Det er viktig å ha klart for seg at EØS-avtalen, og for så vidt også trygdeavtalene med andre land, innebærer at mulighetene for særløsninger og differensiert behandling er innskrenket. I begrunnelsen for det skriftlige spørsmålet antydes at man eventuelt kan motvirke spekulasjon ved å kreve at de unge uføre skal bli boende i Norge en viss tid etter tilståelsen av ytelsen. Jeg kan se mange problemer knyttet til dette. En slik regel ville ventelig møte samme kritikk som dagens eksportforbud, og det er tvilsomt om den ville kunne opprettholdes innenfor EØS-området, sett i forhold til kravet om likestilling av EØS-landenes territorier.

Spørsmålet om endringer vil for øvrig bli vurdert nærmere i tilknytning til behandlingen av innstillingen fra Uførepensjonsutvalget.