Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1485 (2007-2008)
Innlevert: 04.09.2008
Sendt: 05.09.2008
Besvart: 16.09.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hva vil statsråden foreta seg overfor Statens vegvesen i forhold til den økende bemanningen i etaten?

Begrunnelse

Ifølge Statens vegvesen sine egne tall brukte etaten mer enn 1,1 milliarder kroner på eksterne konsulenter i fjor. Det er en økning på minst 50 millioner fra 2006.
I Regjeringens tildelingsbrev til Statens vegvesen heter det at "Departementet legger til grunn at den samlede bemanningen i Statens vegvesen ikke skal øke". Dette må forstås som at man heller ikke skal bruke mer midler på å leie inn ekstern arbeidskraft. Bevilgningene kunne isteden blitt brukt til for eksempel veivedlikehold og viktige trafikksikkerhetstiltak.
Ved årsskiftet 2007/2008 var antall faste og midlertidig ansatte 4730 årsverk, 150 årsverk mer enn året før. I tillegg betaler Vegvesenet opp mot 1000 eksterne konsulenter, med en beregnet årlig stykkpris på 1,5 millioner.
Regjeringen har et uttalt mål om å redusere konsulentbruken i offentlig sektor.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg oppfatter at spørsmålet gjelder både Statens vegvesens egen bemanning og konsulentbruk.

Som hovedprinsipp skal Statens vegvesen utvikle organisasjonen slik at det er fast ansatte til å utføre de oppgavene etaten har ansvaret for. Likevel er konsulentbruk nødvendig i særlig to sammenhenger; for å tilføre etaten nødvendig spisskompetanse, og i situasjoner hvor arbeidsbelastningen går ut over det organisasjonen bør være dimensjonert for i et langsiktig perspektiv.

Statens vegvesen skal hele tiden ha en kapasitet til å levere de tjenester de er forpliktet til. Mangler etaten nødvendig kompetanse eller kapasitet, må tjenestene kjøpes fra konsulenter. Konsulentbruk omfatter i denne sammenheng kjøp av tjenester fra universitet og høgskoler, forskningsinstitusjoner og private konsulenter. I en situasjon med økt oppgaveomfang og nye oppgaver, har det vært nødvendig med et betydelig konsulentomfang for å få levert tjenester i forhold til gitte mål i tildelingsbrev fra Samferdselsdepartementet og budsjettrammene.

Med en regjering som satser på samferdsel og økt aktivitet, blir også behovet for kompetent arbeidskraft til planlegging, prosjektering, byggeledelse og oppfølging av en annen og større dimensjon enn tidligere med jevne budsjetter, uten særlig vekst.

Statens vegvesens bruk av konsulenter har vært som følger de tre siste årene:



År Løpende 2007-kr Midler stilt til Andel av Statens

priser rådighet for vegvesens midler

Statens vegvesen som er brukt til

2007-kr konsulentkjøp

2005 981 mill. kr 1 063 mill. kr 21 100 mill. kr 5,0 pst.

2006 1 050 mill. kr 1 101 mill. kr 22 200 mill. kr 5,0 pst.

2007 1 101 mill. kr 1 101 mill. kr 23 200 mill. kr 4,7 pst.

Midler stilt til rådighet for Statens vegvesen er bevilgninger over statsbudsjettet og eksterne midler som forskudd, tilskudd og bompenger, samt bevilgninger til fylkesveger fra fylkeskommunene. Tallene over viser at antallet konsulentårsverk har vært noenlunde konstant selv om midlene stilt til rådighet har økt med 2 mrd. kr fra 2005 til 2007.

Årsverkspris for konsulenter er om lag 1,5 mill. kr som svarer til en gjennomsnittlig timepris på 1 000 kr. Dette betyr anslagsvis 730 konsulentårsverk i 2006 og 2007 og 710 årsverk i 2005.

Konsulentbruken gjelder alle deler av etatens virksomhet, utbygging, drift og vedlikehold, trafikksikkerhet og administrasjon. Om lag 80 pst. av konsulentkostnadene gjelder hele verdikjeden innen vegutbygging og vegforvaltning fra forskning og utvikling, overordnet planlegging, byggeplanlegging/prosjektering og kontrahering og byggeledelse og kontraktsoppfølging.

I forhold til tidligere er Statens vegvesens oppgaver blitt mer komplekse, og det har blitt nye ”plannivåer”, bl.a. KS1 og KS2. Utbetalingen til kvalitetssikrerne, som belastes Statens vegvesen, vil i 2008 bli 35 – 40 mill. kr. Det er en økning i utredninger om alternative veglinjer gjennom krav fra offentlige myndigheter, berørte grunneiere og trafikant- og interessegrupper. For å makte opptrappingen av de midler som er stilt til rådighet, har det også vært nødvendig å benytte konsulenttjenester både til planlegging og hjelp med konkurransegrunnlag for entrepriser. I økende grad blir det også benyttet konsulenter til byggherreorganisasjonen med de økte krav som stilles til byggeledelse, teknisk kontroll og kvalitetskontroll.

Om lag 20 pst. av konsulentbruken er knyttet til større IT-utviklingssatsinger som også inneholder organisatoriske tilpasninger, samt IT-oppgaver. De store utviklingsprosjektene de siste årene har vært Nasjonal vegdatabank og Au2sys. Her har det vært nødvendig å knytte til seg spisskompetanse. Øvrig konsulentbruk er knyttet til andre utviklingsoppgaver og til drift av store IT-systemer.

I tallene ligger også 32 mill. kr som er brukt til vikarbyråer. Dette utgjør 58 årsverk som er benyttet i forbindelse med sykdom og ferie.

Når det gjelder Statens vegvesens egen bemanning, er det en aldersprofil som gir en årlig avgang på over 300 medarbeidere, hvorav om lag halvparten er i ingeniørgruppene. Om lag 300 sivilingeniører og ingeniører er over 61 år gamle. Ut fra alderssammensetningen og turnover, vil bare naturlig avgang de neste 5 årene være i størrelsesorden 400-500 pr. år.

Det er og vil fortsatt være små kull med nyutdannet teknisk personale innenfor Statens vegvesens kjernekompetanse. Denne knappe kompetansen konkurrerer etaten om med konsulentfirmaer, entreprenører og andre byggherrer.

Det vil være en stor utfordring framover å få rekruttert den kjernekompetansen som etaten trenger. Med de økte oppgavene som kommer, vil vegmyndighetene ha behov for å utnytte den veg- og trafikkfaglige kompetanse som er tilknyttet hele veg- og trafikkmiljøet i landet, dvs. i universitets- og høgskolemiljøet, i forskningsinstitusjonene og i konsulentbransjen.

Samtidig med at oppgaveomfanget har økt, er det også blitt strengere krav til kvaliteten i forvaltningsoppgavene, gjennom større krav til dokumentasjon, kvalitetsstyring og kvalitetskontroll. Regelverk har på flere områder blitt mer omfattende og komplisert.

Jeg er opptatt av at mest mulig av tilgjengelige midler skal brukes ute på vegen, og har derfor sterkt fokus på effektiviteten i etaten. I den sammenheng er størrelsen på egen bemanning og konsulentbruk sentralt. Jeg vet at Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med dette, bl.a. med sikte på mest mulig effektive og optimale arbeidsprosesser og rutiner i etaten.

Problemstillinger knyttet til effektivitet, bemanning og konsulentbruk er en viktig del av styringsdialogen mellom Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen.