Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1502 (2007-2008)
Innlevert: 08.09.2008
Sendt: 09.09.2008
Besvart: 15.09.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Mange bilister opplever norske fartsgrenser som uhensiktsmessig lave. I store deler av landet kan man godt kjøre i 110 km/t i 80-sone uten at dette oppleves som fort hverken for sjåfør eller passasjer, og uten at dette medfører vesentlig økt trafikkrisiko, men snarere vil redusere omfanget av farlige forbikjøringer.
Vil samferdselsminsteren på bakgrunn av dette vurdere å oppjustere fartsgrensene til et nivå som i større grad samsvarer med veistandarden på de ulike strekninger?

Begrunnelse

Fartsgrenser på flere veistrekninger oppleves unødvendig lave for mange bilister. Veiene er gode, og i mange tilfeller kan man trygt kjøre i 110 km/t der det f.eks er 80-sone. På mange strekninger er standarden så god, og veiene så fine og rette, at passasjerer greit kan arbeide og snakke i mobiltelefon uten at vedkommende i det hele tatt merker at sjåføren kjører 30 km/t for fort i 80-sone.
Det er generelt viktig at ikke fartsgrensene settes lavere enn det som er en forsvarlig hastighet ut fra en sikkerhets- og nyttebetraktning. Dersom fartsgrensene konsekvent settes lavere enn det som er nødvendig for en god sikkerhet, kan den alminnelige oppfatning av hva den bør være på sikt kunne svekke respekten for trafikkreglene. Dette forsterkes ytterligere av at mange oppfatter det som om UP i de fleste tilfeller står utplassert på rette strekninger, som tåler høyere fart, men sjelden eller aldri på mer farlige og svingete strekninger.
Det kan ofte virke som om fartsgrensene settes lavere enn nødvendig for å få penger inn i statskassen.
Det er viktig at fartsgrensene settes høyere (i noen tilfeller lavere), slik at de blir mer i tråd med hva som er forsvarlig på de enkelte strekninger, og dermed i større grad blir i tråd med hva bilister flest opplever som en fornuftig fart.
Jeg vil avslutningsvis poengtere at jeg ikke er tilhenger av villmannskjøring. Jeg mener snarere at ressursene i større grad bør settes inn mot nettopp dette, selv om det ikke vil bringe inn like mye i statskassen, fremfor å ta skikkelige folk som i realiteten holder en fornuftig fart, veiforhold tatt i betraktning.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Fartsgrensesystemet i Norge er basert på to generelle fartsgrenser som er 50 km/t innenfor tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk, og særskilte fartsgrenser på 100, 90, 70, 60, 40 og 30 km/t. Det er utarbeidet egne kriterier for når de særskilte fartsgrensene skal kunne anvendes. Fartsgrensekriteriene i Norge er først og fremst fastsatt med sikte på å ivareta hensyn til trafikksikkerhet, men også ut fra mål om akseptabel framkommelighet.

Trafikksikkerhetsforskningen i Norge og i verden for øvrig viser en klar sammenheng mellom kjørefart, antall trafikkulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad. Ved høye hastigheter reduseres sikkerhetsmarginene og utfallet av ulykkene blir mer alvorlig.

Forskning viser for eksempel at en fartsøkning på 5 prosent gir 10 prosent flere skadde og 25 prosent flere drepte. Dette viser at selv små endringer i kjørefarten har betydning for antall ulykker og alvorlighetsgrad. I 2001 ble fartsgrensene på en rekke ulykkesbelastede vegstrekninger satt ned fra 90 til 80 km/t og fra 80 til 70 km/t. På disse strekningene har det vist seg at antall drepte gikk ned med 40 prosent, og at antall ulykker med personskade og ulykkenes alvorlighetsgrad ble redusert.

Statens vegvesen og politiet arbeider for tiden med en gjennomgang av kriteriene for de særskilte fartsgrensene. Formålet med denne gjennomgangen er å få et system som gir lengre sammenhengende fartsgrenser, slik at stadige variasjoner reduseres. Det er også et ønske at vegstrekninger med reduserte fartsgrenser blir så korte som mulig og at fartsgrensen ikke settes ned over for lange vegstrekninger. I tillegg vil det være aktuelt å justere fartsgrensen etter vegenes sikkerhetsmessig standard, som blant annet vil innebære at farten justeres opp på nye trafikksikre veger. Veger med midtrekkverk vil da kunne få en fartsgrense på 90 km/t, mens fartsgrensen tidligere kanskje var 70 km/t. Det vil imidlertid ikke være aktuelt med en generell heving av fartsgrensene.

Statens vegvesen har som skiltmyndighet stor pågang av henvendelser med ønske om endring i fartsgrensene. De fleste av disse henvendelsene gjelder ønske om å sette ned fartsgrensene fordi de som bor langs vegene føler seg utrygge.

Selv om de foreløpige ulykkestallene for 2008 viser en urovekkende økning i antall drepte i trafikken, vil jeg minne om at vi fortsatt har langt færre antall drepte og hardt skadde enn land med høyere fartsgrenser og kjørefart. Jeg kan opplyse at Sverige i inneværende år setter ned fartsgrensen på en rekke veger, og at de økte fartsgrensene på motorveg i Danmark har gitt økning i antall drepte.

Jeg vil avslutningsvis peke på at økt kjørefart også kan bidra til økt forurensing, økt forbruk av drivstoff og økt støy.