Gunnar Gundersen (H): Direktoratet for Naturforvaltning har valgt å sette den lokale rovviltnemndas avgjørelse helt til side ved beslutning om lisensjakt for bjørn i Hedmark. Dermed øker konfliktene, og konsekvensen av DNs vedtak er også at rovviltbelastningen konsentreres til visse områder. Det er svært konfliktskapende og virker provoserende.
Vil statsråden ta initiativ slik at uttakets størrelse blir mer i tråd med den lokale nemndas vedtak?
Begrunnelse
Rovviltforliket har forutsatt to-delt målsetting i alle deler av landet og samtidig at de delene av landet som hadde hatt den tyngste belastningen av rovvilt, skulle få en lavere belastning. Direktoratet for Naturforvaltning synes ikke å forholde seg til noen av disse premissene. Det synes snarere som om man er opptatt av å konsentrere belastningen, øke konflikten og spille på at rovvilt foreløpig berører så få at de kan unnlate å oppfylle Stortingets intensjoner.
For dem som berøres oppfattes derfor Direktoratet å ha sin egen agenda. Lokale myndigheter og lokale observasjoner overkjøres i stedet for å lyttes til. Dette til tross for at måten man observerer bestandsstørrelser på nærmest garanterer at byråkratiet vil ligge langt etter reell bestandsutvikling.
Direktoratet forsterker konfliktnivået gjennom sin overkjøring av lokale myndigheter. Konsekvensene av Direktoratets beslutning vil bli en langt høyere rovviltbestand enn den lokale rovviltnemnda anbefaler, og det gir som effekt at nærings- og andre interesser systematisk fortrenges i de mest berørte områder. Tilliten til Direktoratet er derfor på et kritisk lavt nivå og det må tas noen grep for å bedre dette.