Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1525 (2007-2008) Innlevert: 15.09.2008 Sendt: 16.09.2008 Besvart: 25.09.2008 av finansminister Kristin Halvorsen
Svein Flåtten (H): Etter en betydelig økning i minstepensjonene i 2008 vil mange pensjonister med lav inntekt ikke lenger komme inn under skattebegrensningsregelen i skatteloven, og samtidig rammes mange sterkere av formuestilleggsregelen pga. økninger i ligningsverdier på sine boliger.Har finansministeren oversikt over hvor mange som av disse grunner får en svært høy marginalbeskatning på sine pensjonstillegg, og hva tenker hun å gjøre for disse i forbindelse med budsjettet for 2009?
Kristin Halvorsen: Pensjonister med middels og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom den såkalte skattebegrensningsregelen. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen når dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. I 2008 vil anslagsvis om lag 45 pst. av pensjonister med AFP og alderspensjon få skattereduksjon. Av disse vil om lag 75 pst. betale redusert inntektsskatt, mens om lag 25 pst. ikke vil betale skatt. Blant uførepensjonister er andelen som omfattes av skattebegrensning noe høyere. Et viktig mål med skattebegrensningsregelen er å sikre at personer med minstepensjon fra folketrygden og uten særlig andre inntekter og formue ikke skal betale inntektsskatt. Fordelen med skattebegrensningen avtrappes ved at inntekter (inkl. et formuestillegg) over et nærmere bestemt innslagspunkt for skatt, skattlegges med 55 pst. så lenge dette gir lavere skatt enn med ordinære skatteregler for pensjon.Årets trygdeoppgjør innebærer, som representanten påpeker, en betydelig økning i minstepensjonene i 2008 ved at særtillegget økes fra 0,7933G til 0,94G fra 1. mai i år. For minstepensjonistektepar innebærer dette at samlet minstepensjon i 2008 kommer over gjeldende innslagspunkt for å betale skatt. For enslige minstepensjonister vil minstepensjonen fremdeles være lavere enn innslagspunktet for skatt. Regjeringen har som mål at personer som i hovedsak kun har minstepensjonen å leve av, ikke skal betale inntektsskatt. Regjeringen har derfor signalisert at en i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 kommer til å foreslå å øke innslagspunktet for skatt for pensjonistektepar for 2008. Det vises til pressemeldinger fra Statsministerens kontor (nr. 111/08, datert 5. juli 2008) og fra Finansdepartementet (datert 7. juli 2008). Alle ektepar som betaler skatt etter skattebegrensningsregelen, vil med dette få en skattelette i 2008.Alle pensjonister som får økt særtillegg etter trygdeoppgjøret vil få økt inntekt etter skatt. I tillegg vil også en del ektepar med lavere inntekter og formue som ikke får økt særtillegg, få økt inntekt etter skatt. Dette følger av de varslede endringene i skattebegrensningsregelen for ektepar, jf. over. En del minstepensjonister betaler skatt, og netto inntektsøkning blir da noe lavere enn økningen i brutto særtillegg. Hvor mye mindre avhenger av hvilken marginalskatt på pensjon den enkelte står overfor. Man kan grovt sett dele minstepensjonistene inn i følgende tre grupper ut fra i hvilken grad de omfattes av skattebegrensningsregelen eller ikke: 1. De som etter endringene omfattes av skattebegrensningsregelen og ikke betaler skatt. Disse har en samlet inntekt inkl. formuestillegget under hhv. 141 350 kroner for enslige og 245 700 kroner (med Regjeringens varslede forslag). Dette utgjør om lag 50 pst. av dem som får økt særtillegg i 2008. For disse er økningen i nettoinntekten den samme som økningen i særtillegget, dvs. marginalskatten er lik null.2. De som etter endringene omfattes av skattebegrensningsregelen og betaler skatt. Disse har andre inntekter og/eller formue som gjør at de kommer over innslagspunktet for skatt, men ikke nok til å skattlegges etter ordinære regler. Dette utgjør om lag 38 pst. av dem som får økt særtillegg i 2008. Marginalskatten vil for disse ligge opp mot 55 pst., men flertallet vil trolig ha en sats rundt 40 pst. Med en marginalskatt på 40 pst. vil økningen i netto inntekt bli 60 pst. av økningen i særtillegget.3. De som etter endringene ikke omfattes av skattebegrensningsregelen og dermed betaler skatt etter ordinære skatteregler. Disse har andre inntekter og/eller formue som gjør at samlet inntekt inkl. formuestillegget kommer over hhv. 234 900 kroner for enslige og 428 800 kroner for ektepar (gitt ett særfradrag for alder/uførhet). Dette utgjør om lag 12 pst. av dem som får økt særtillegg i 2008. Marginalskatten på pensjon vil for disse være på 31 pst. inntil innslagspunktet for toppskatt. For disse vil økningen i netto inntekt være 69 pst. av økningen i særtillegget.Økningen i særtillegget i 2008 innebærer at noen minstepensjonister flytter seg mellom gruppene. For det første vil flere minstepensjonister som i utgangspunktet ikke betalte skatt etter skattebegrensningsregelen, havne i gruppe 2 (dvs. betaler skatt etter skattebegrensningsregelen). Dette gjelder anslagsvis om lag 9 000 personer. Økt særtillegg betyr også at noen færre minstepensjonister omfattes av skattebegrensningsregelen, dvs. beveger seg fra gruppe 2 til gruppe 3. Dette gjelder anslagsvis om lag 1 000 personer i 2008. Gruppe 2 øker altså med om lag 8 000 personer.Når det gjelder endringer i skatter og avgifter for 2009, vil Regjeringen komme tilbake til dette når statsbudsjettet for 2009 legges fram.