Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1543 (2007-2008)
Innlevert: 18.09.2008
Sendt: 19.09.2008
Besvart: 30.09.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En mann fra Namdalen (45) har spart samfunnet for store beløp ved å gjøre omskoleringsvegen fra helsebelastende virksomhet til ny jobb så kort som mulig. Likevel får han nei fra NAV når han ber om å få dekket reise og oppholdsutgifter, knyttet til omskolering, på i overkant av 15 000 kr.
Vil statsråden foreta de nødvendige grep slik at mennesker som tar eget initiativ og valg ikke blir straffet økonomisk, og kan statsråden forstå at dagens praksis kan oppfattes som uforståelig?

Begrunnelse

Ifølge Namdalsavisa (NA) den 11. september d.å. har en mann fra Namdalen (45) spart samfunnet for store beløp ved å gjøre omskoleringsvegen fra helsebelastende virksomhet til ny jobb så kort som mulig. Han har arbeidet i sveiseryrket i nesten 20 år. Et yrke som kan være helsebelastende. For vedkommende har dette ført til 3 kneoperasjoner og moderat slitasje i hofta, og legene anbefalte ham sterkt å omskolere seg til annet yrke. Uten skifte av yrke ble han forespeilet av legen at det ville bli nødvendig med hofteoperasjon i løpet av få år.
Valget falt på omskolering til fører av mobilkran og lastebilkran, et yrke hvor det er stor etterspørsel etter folk med den nødvendige kompetansen. Vedkommende uttrykte at han ville i jobb igjen snarest mulig, og sørget selv for å kontakte et privatdrevet opplæringssenter for mobilkranfører i Moss, det eneste i landet. Hos NAV fikk han muntlig lovnad på at han ville få dekket både kurskostnadene og reise- og oppholdsutgifter. Senere fikk han kontrabeskjed fra en annen NAV-ansatt om at han bare ville få dekket kursutgiftene til opplæringen.
I løpet av få uker gjennomførte vedkommende kranføreropplæringa. Allerede mens han var under utdanning ble han tilbudt fast jobb. Han opplyser også til NA at arbeidssituasjonen er nå mye bedre tilpasset hans helsetilstand, sett i forhold til hva som ville vært framtidsutsiktene dersom han skulle fortsatt i sitt tidligere yrke. Ved at vedkommende har tatt personlig initiativ og vist en stor omstillingsvilje, kan mye tyde på at han har spart samfunnet for betydelige utgifter i form av langtidssykmelding og langvarig attføringsperiode.
Fylkesdirektør i NAV Nord-Trøndelag uttaler til NA den 11. september d.å. at det er en kompliserende faktor, når brukerne av NAV tar egne initiativ og valg, og at saken da blir litt ute av kontroll for NAVs vedkommende.
Jeg har forståelse for at NAV ønsker å komme i kontakt med brukerne fra første stund, slik at man kommer i dialog, og i fellesskap kan legge planer. I dette tilfellet tok den aktuelle brukeren kontakt med NAV og fikk muntlig lovnad på at han også skulle få dekket reisekostnadene. I dette tilfellet er det også mye som tyder på at han ikke kunne tatt tilsvarende utdanning nærmere hjemstedet, da opplæringssenteret i Moss er det eneste i sitt slag.
Selv om regelverket ikke er til hinder for å iverksette attføringstiltak umiddelbart, dersom situasjonen tilsier at det er riktig, og forholdene ligger til rette for det, kan denne saken gi en indikasjon på at NAV er fortsatt mer opptatt av at brukerne skal gå gjennom den tradisjonelle kverna, fremfor at man finner fleksible og fornuftige løsninger slik at brukerne kommer raskest mulig tilbake til arbeid.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Tilgangen til arbeidsmarkedstiltak styres av brukerens behov og arbeidssøkerstatus (ordinær/yrkeshemmet), hvilken inntektssikring de får og om det er tilgjengelige midler til det aktuelle tiltaket. Målgrupper for arbeidsmarkedstiltakene og prioriteringer av de midlene som til enhver tid står til disposisjon, fremgår av forskrift og departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsetaten. Den konkrete vurderingen av om en person skal tildeles et tiltak, og eventuelt hvilket tiltak, er lagt til Arbeids- og velferdsetaten.

Når en person har fått tildelt et tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten, ytes det stønad til dekning av visse typer utgifter knyttet til tiltaket, jf. folketrygdloven kap. 11 (for personer på yrkesrettet attføringstiltak) og forskrift om arbeidsmarkedstiltak kap. 10 (for personer som ikke har rettigheter etter folketrygdloven).

Personer som gjennomfører yrkesrettet attføringstiltak og som samtidig mottar sykepenger etter folketrygdlovens kapittel 8 eller ordinær lønn gjennom tiltaket, har ikke krav på dekning av reiseutgifter i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket.

En ordinær lønnsmottaker dekker selv utgifter til reise til arbeidsstedet. Dette vil gjelde tilsvarende for en person som deltar i yrkesrettet attføringstiltak som nevnt over og som samtidig mottar sykepenger eller ordinær lønn gjennom tiltaket. Begrunnelsen for dette er at sykepenger ytes med 100 % av vanlig lønnsinntekt og dermed erstatter denne inntekten.

Arbeids- og velferdsetaten skal i henhold til forvaltningslovens bestemmelser fatte skriftlige vedtak om avgjørelser som etter sin art er bestemmende for den enkeltes rettigheter eller plikter. Dersom det lokale NAV-kontoret i den aktuelle saken har gitt lovnader om dekning av reiseutgifter utover det som det er hjemmel for, beklager Arbeids- og velferdsdirektoratet dette.