Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til nærings- og handelsministeren

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Eu har vedtatt en Small business act med tiltak for mindre bedrifter.
Hvordan mener statsråden at Norge skal forholde seg til denne, og vil det være aktuelt for Norge å vedta denne som norsk politikk også?

Svar

Sylvia Brustad: Europakommisjonen la 25. juni fram en tiltakspakke som skal bedre små og mellomstore bedrifters vilkår i Europa - meddelelsen ”Think Small First – A ”Small Business Act” for Europe”. Stats- og regjeringssjefene i EU skal etter planen gi sin tilslutning på Det europeiske råds møte i desember i år. De ulike elementene i Small Business Act vurderes av fagdepartementene i Norge og drøftes fortløpende med EU.
Small Business Act presenterer ti politiske prinsipper som Kommisjonen ønsker skal ligge til grunn for fremtidig politikk- og regelverksutforming på EU- og medlemsstatsnivå. Blant de politiske prinsippene kan nevnes at regelverk skal utformes i henhold til ”tenk smått først”-prinsippet. Entreprenører som har gått konkurs skal på visse vilkår gis en ny sjanse. Offentlige anbudsprosesser skal gjøres mer tilgjengelige for små og mellomstore bedrifter. Det skal bli enklere å få finansiering. Det skal stimuleres til kompetansebygging, forskning og innovasjon i små og mellomstore bedrifter, og det skal satses på miljø.
Kommisjonen foreslår konkrete tiltak som kan følge opp prinsippene i meddelelsen.
Her kan nevnes; fremme av entreprenørskap blant unge og kvinner, europeisk utvekslingsordning for unge entreprenører, SMB-test ved konkekvensvurdering av nytt regelverk, forenklede prosedyrer ved oppstart av næringsvirksomhet, utveksling av erfaringer for å få små og mellomstore bedrifter med i anbudskonkurranser, forenkle tilgangen til risikokapital fra den Europeiske Investeringsbanken (EIB), involvere små og mellomstore bedrifter i utformingen av standarder, og stimulere til utvikling av energieffektive bedrifter og produkter.
I forbindelse med at tiltakspakken ble lagt frem foreslo Kommisjonen regelverk på fire områder som har betydning for små og mellomstore bedrifter. Forslagene behandles enkeltvis og i henhold til ordinære beslutningsprosedyrene i EU. Prosessene følges opp og vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen av de ansvarlige fagdepartementene.
For eksempel vurderer Justisdepartementet regelverksforslagene som etablerer en ny europeisk selskapsform, europeisk privat selskap, eller ”SPE” fra det latinske Societas Privata Europaea. Selskapsformen skal gjøre det enklere å drive virksomhet i det indre marked ved at næringsdrivende får mulighet til å etablere selskaper i ulike europeiske land etter de samme selskapsrettslige reglene, uansett hvor selskapet er registrert.
Et annet eksempel er supergruppeunntak om offentlig støtte som Kommisjonen vedtok 6. august i år, og som følges opp av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Kommisjonsforordningen viderefører eksisterende regler og utvider til dels handlingsrommet for å gi offentlig støtte uten krav om forhåndsmelding (notifikasjon).
De to siste forslagene gjelder endringer i betalingsdirektivet i 2009, som skal sikre næringsdrivende rask betaling ved kommersielle transaksjoner, og et forslag som åpner for lavere merverdiavgift på tjenester som leveres lokalt, herunder arbeidskraftintensive tjenester.
EU er vår viktigste handelspartner og gjennom EØS-avtalen deltar vi i det indre marked. Dette er viktig for norsk næringsliv. Vi følger derfor med på og søker å bidra til at prosessene i EU utvikler seg i tråd med våre interesser. Statssekretær Rikke Lind deltok for eksempel i diskusjonen om Small Business Act på EUs uformelle konkurranseevnerådsmøte 17. juli i år. Vi vil fortsette å følge Small Business Act, og drøfte den med relevante aktører i EU. Likeledes vil vi undersøke virkningene for Norge og vurdere dette opp mot egne tiltak og prioriteringer.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til nærings- og handelsministeren

Spørsmål

Svar