Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1559 (2007-2008)
Innlevert: 22.09.2008
Sendt: 22.09.2008
Besvart: 01.10.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringen ønsker å bruke deler av oljefondet til å redde regnskogen. På TV reklamerer man med at resirkulering av papir indirekte redder regnskog. Samtidig sliter norske miljøbedrifter som driver med resirkulering av papir. Denne uken besluttet Hurum Paper Mills å stenge dørene.
Hva har Regjeringen gjort for å stimulere bedrifter som satser på gjenbruk, og vil statsråden vurdere å se Regjeringens satsing på regnskogmilliarder i sammenheng med rammevilkår for norsk papirgjenvinning og gjenvinningsbedrifter?

Begrunnelse

Regjeringen har, ved 3 departementer, laget en handlingsplan for 2007-2010 med tittelen: "Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser". På side 23 kan en lese under "Trykksaker og papir": "Så langt som mulig skal kopipapir, konvolutter og trykksaker være laget av returpapir.".
Hurum Paper Mill er eneste norske bedrift som baserer hele sin produksjon på bruk av returpapir i form av drikkekartonger. Denne bedriften har gjentatte ganger måttet refinansieres og reddes, og er nå besluttet lagt ned, fordi de ikke prismessig kan konkurrere med papirprodukter av ikke gjenvunnet masse. For mange fremstår det som brist mellom ord og handling når myndighetene snakker om å satse på miljøvennlig produksjon, mens rammebetingelser ikke støtter opp om slik virksomhet.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg er opptatt av at mest mulig avfall skal gjenvinnes, og at rammebetingelsene for bedrifter som driver med gjenvinning skal legge til rette for dette. Virkemidlene i avfallspolitikken, herunder produsentansvarsordningene, sluttbehandlingsavgift og kommende forbud mot deponering av nedbrytbart avfall, bidrar til å gjøre avfall tilgjengelig for bedrifter som driver med gjenvinning. Det gis i tillegg insentiv til gjenvinning av drikkekartong gjennom at miljøavgiften på drikkevareemballasje reduseres proporsjonalt med den returgraden bransjen kan dokumentere.
Regjeringen vedtok i juni 2007 en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Planen har en egen miljøpolitikk for statlige virksomheter for innkjøp av prioriterte produktgrupper, herunder papirprodukter. I innkjøpspolitikken fremgår det at kopipapir, konvolutter og trykksaker så langt som mulig skal være laget av returpapir. Jeg er imidlertid klar over at miljøhensyn ikke vektlegges sterkt nok ved alle statlige innkjøp. Den enkelte statlige virksomhet er ansvarlig for egne innkjøp og for å integrere miljøhensyn i den daglige drift. I forbindelse med handlingsplanen vil det bli utviklet veiledende innkjøpskriterier for blant annet trykksaker og papirprodukter. Det vil også bli opprettet knutepunkter i hvert fylke for å gi innkjøperne den hjelpen de trenger for å stille miljøkrav. Jeg har tro på at dette vil bidra til økt fokus på miljøkrav ved offentlige innkjøp, inkludert økt etterspørsel etter resirkulert papir.
Offentlige innkjøp skal imidlertid være basert på konkurranse når dette er mulig. Papirmarkedet er internasjonalt og det er ikke anledning til å favorisere norske produsenter. Returpapir og –kartong er attraktive råvarer, og flere norske bedrifter baserer store deler av sin produksjon på returfiber.
Utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland står i dag for om lag 20 % av de globale klimagassutslippene. Disse er ikke regulert under Klimakonvensjonen eller Kyotoprotokollen. Norge går inn for at forpliktelser om slike reduksjoner kommer med i et globalt klimaregime etter 2012. Utslippenes størrelse gjør det imidlertid viktig å komme i gang med tiltak også før en slik avtale kan tre i kraft. Det norske klima- og skogprosjektet har som mål å bidra til vesentlige utslippsreduksjoner fra redusert avskoging og skogforringelse i utviklingsland i den kritiske fasen fram inntil disse forhåpentligvis kan reguleres gjennom en global avtale. Dette er et viktig initiativ uavhengig av rammevilkår for norske virksomheter. Som det vises til i spørsmålet, gir Grønt Punkt Norge et økonomisk bidrag til Regnskogfondet når det blir levert kartong til gjenvinning. Dette synes jeg er et positivt initiativ som både bidrar til å bevare regnskogen og motiverer til økt kildesortering og bedre bruk av ressursene.