Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1557 (2007-2008)
Innlevert: 19.09.2008
Sendt: 22.09.2008
Besvart: 25.09.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge offisiell oversikt har oljefondet siden nyttår kjøpt seg kraftig opp i det kriserammende selskapet Lehmann Brothers. Ifølge uoffisielle beregninger kan oljefondet risikere å tape mer enn 5 mrd. av fellesskapet sine midler på denne svært risikofulle spekulasjonsstrategien.
Kan finansministeren bekrefte at tapet trolig blir i denne størrelsesorden?

Begrunnelse

Oljefondet (Statens Pensjonsfond - Utland) tilhører det norske folk. Det er derfor viktig at det hersker full åpenhet omkring forvaltningen av dette fondet. Det er derfor svært uheldig dersom finansministeren prøver å hemmeligholde informasjon om hvor stort tap som har oppstått pga. risikofull spekulasjon i kriserammede Lehman Brothers.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg er helt enig i at det må være stor åpenhet om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Åpenhet om forvaltningen bidrar til at det norske folk har tillit til at fondet forvaltes på en god måte. I tillegg kan åpenhet om forvaltningen av store fond bidra til stabilitet i finansmarkedene og fungere som en disiplinerende mekanisme som over tid bedrer kvaliteten på forvaltningen.

Hvorvidt informasjonen om Statens pensjonsfond – Utland er god nok bør etter mitt syn vurderes ut fra hvor mye informasjon som gis, om informasjonen er korrekt og om informasjonen er relevant.

Finansdepartementet og Norges Bank offentliggjør mer informasjon om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland enn det som er vanlig i andre fond. Dette får vi mye god omtale av internasjonalt. Som eksempler på den informasjonsmengden som utarbeides om fondet kan jeg nevne:

- Kvartals- og årsrapporter om fondets resultater.

- Offentliggjøring av beholdninger i alle aksjer og obligasjoner hvert årsskifte.

- Årlig stortingsmelding om fondet med analyser av resultater og omtale av vurderinger knyttet til utviklingen i fondets investeringsstrategi.

- Omtale i nasjonalbudsjettene.

- Offentliggjøring av eksterne rapporter råd sammen med departementets vurderinger.

- Offentliggjøring av stemmegivning og uttrekk basert på fondets etiske retningslinjer sammen med råd fra Etikkrådet.

- Offentliggjøring av eksterne konsulentrapporter som evaluerer Norges Banks operative forvaltning av fondet.

Videre må informasjonen som offentliggjøres være korrekt. Det betyr blant annet at års- og kvartalsrapporter skal være revisorbekreftet før de offentliggjøres. I tillegg brukes en ekstern konsulent til å bl.a. kontrollere avkastningsberegningene til Norges Bank.

Den informasjonen som offentliggjøres skal også være relevant, i den forstand at den skal si noe om hvorvidt en har nådd målet som er satt for investeringene.

Det er bred politisk oppslutning om at siktemålet for investeringene i Statens pensjonsfond – Utland er å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko, slik at også framtidige generasjoner kan få mest mulig nytte av formuen. Fondet har en høy risikobærende evne og en lang tidshorisont for fondets plasseringer. Det betyr at det er informasjon som forteller noe om fondets samlede avkastning over tid som er mest relevant. Norges Bank offentliggjør i dag fondets beholdninger i enkeltselskaper ved hvert årsskifte. En løpende rapportering av fondets posisjoner i enkeltselskaper, slik representanten her etterspør, er etter mitt syn lite relevant for å vurdere fondets måloppnåelse. En slik informasjonsstrategi er også uheldig fordi det vil kunne føre til at oppmerksomheten i forvaltningen retter seg mot å unngå kortsiktige tap, snarere enn å skape langsiktig avkastning.

Investeringene i Statens pensjonsfond – Utland kan deles inn i de posisjonene som følger av den referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt for forvaltningen av fondet, og de avvikene fra referanseporteføljen som Norges Bank tar innenfor rammen som departementet har satt for såkalt aktiv forvaltning.

Fondets sammensetning bygger på offentlig tilgjengelige referanseindekser slik at fondets avkastning i hovedsak gjenspeiler markedsutviklingen i verdens aksje- og obligasjonsmarked. Den valgte referanseindeksen for aksjer inneholder om lag 7 000 selskaper og referanseindeksen for obligasjoner inneholder om lag 10 000 obligasjoner fra mer enn 1 600 utstedere. Alle disse verdipapirene inngår med en bestemt andel i fondets referanseportefølje hver dag. Dersom Norges Bank velger ikke å avvike noe fra referanseporteføljen når de bygger fondets portefølje, blir fondets faktiske avkastning lik avkastningen av referanseporteføljen.

Departementet har gitt Norges Bank anledning til å avvike noe fra referanseporteføljen innenfor en øvre risikogrense. Det betyr at fondets faktiske avkastning hvert kvartal og hvert år vil avvike noe fra den avkastningen referanseporteføljen ville gitt. Grensen for avvik er satt slik at hvis den utnyttes fullt ut, vil fondets avkastning i to av tre år avvike med mindre enn 1,5 prosentpoeng fra avkastningen av referanseporteføljen. Siden 1998 har Norges Bank bare utnyttet en liten del av denne risikorammen. Det er fortsatt tilfellet.

Avkastningsforskjellen mellom referanseporteføljen og faktisk portefølje vil over tid være et utgangspunkt for å vurdere om Norges Bank har gjort en god jobb. Hvis banken har gjort gode investeringsbeslutninger, vil fondets avkastning være høyere enn det den ville vært ved å følge referanseporteføljen slavisk. Departementet har ansvaret for å følge opp Norges Banks forvaltning av fondet, herunder resultatene av bankens avvik fra referanseporteføljen. Analysene av bankens bidrag til avkastningen er det gjort svært grundig rede for i dokumenter til Stortinget. Også i evalueringen av denne aktiviteten isolert sett må resultatene vurderes samlet for alle posisjoner og over en periode på flere år.

I perioden 1.1.1998 – 30.6.2008 har fondets faktiske avkastning i gjennomsnitt vært 0,3 prosentpoeng høyere enn det som følger av referanseindeksen, mens gjennomsnittlig årlig nominell avkastning for fondets samlede investeringer har vært knapt 5 pst. Hovedstrategien i Statens pensjonsfond – Utland er reflektert i referanseporteføljens sammensetning. I St.meld. nr. 16 (2007-2008) presenterte departementet beregninger som viste at referanseporteføljens sammensetning over tid har bestemt 90-95 pst. av fondets samlede resultat og mer enn 99 pst. av den samlede risikoen målt ved svingningene i fondets avkastning. Norges Banks forvaltning av fondet har dermed bidratt til høyere gjennomsnittlig avkastning over tid, uten å påvirke det samlede risikonivået nevneverdig.

Jeg deler derfor ikke representantens syn på fondet som noen ”spekulant” i enkeltselskaper. Samlet sett er fondet det motsatte av en kortsiktig spekulant. Fondet opptrer som en finansiell investor som bidrar med langsiktig kapital gjennom investeringer som spres på små eierandeler i flere tusen selskaper over hele verden.

Uroen i finansmarkedet den siste tiden illustrerer fordelene med departementets strategi for fondets aksjeinvesteringer, der vi har valgt å spre investeringene på små eierandeler i nær sagt ”alle” børsnoterte selskaper i verden.

Fondets resultater for tredje kvartal 2008 er planlagt offentliggjort 25. november som del av den regelmessige rapporteringen om fondet som følger av forvaltningsavtalen mellom Finansdepartementet og Norges Bank.