Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1565 (2007-2008)
Innlevert: 23.09.2008
Sendt: 24.09.2008
Besvart: 29.09.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Statsråden har tidligere hatt en avvisende holdning til å legge bedre til rette for samdrifter. Nye analyser viser tydelig at bønder som driver i samdrift har større fremtidstro enn de som driver for seg selv.
Hva vil statsråden, i lys av disse nye opplysningene, foreta seg for å legge bedre til rette for samdriftsformen?

Begrunnelse

Landbruks- og matdepartementet publiserte 22. september 2008 en nettmelding om at samdrift skaper optimisme. Det fremheves av bønder i samdrift har større tro på fremtiden enn de som driver for seg selv. Det påpekes videre at en lavere andel av samdriftsbøndene føler ensomhet.
Bygdeforskning presenterte i fjor analysen "Samdrift i melkeproduksjon - en samvirkestrategi for økt velferd og fleksibel drift." På oppdrag fra NRk har forsker Jostein Vik ved bygdeforskning koblet data fra denne rapporten med nye, foreløpig ikke publiserte data fra "trender i norsk landbruk" som Bygdeforskning publiserer annethvert år. Disse analysene viser tydelig at bønder som driver samdrift, har større fremtidstro enn de som driver for seg selv.
14 prosent av vanlige bønder svarer at de synes de har nok ferie og fridager, mot 31 prosent av samdriftsbøndene. 35 prosent av vanlige bønder svarer at de av og til føler seg ensomme, mot 27 prosent av samdriftsbøndene. 48 prosent av samdriftsbøndene tror at de vil oppleve en positiv økonomisk utvikling de neste fem årene.
I forbindelse med årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. S. nr. 320 (2007-2008), foreslo Høyre at også samdrifter skal få leie kvoter opp til kvotetaket. Høyre foreslo også å oppheve avstandsbegrensningene og begrensningene i antall deltakere i samdrifter, samt at det skulle gjennomføres en oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjon der et sentralt element skulle være økt maksimalkvote for enkeltbruk og samdrifter, en friere omsetning av melkekvoter og oppheving av avstandsbegrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter. I lys av de endringene næringen er oppe i, foreslo Høyre igjen at Regjeringen skulle legge frem en egen stortingsmelding om jordbrukspolitikk innen våren 2009. Disse forslagene ble nedstemt av regjeringspartiene.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Undersøkelsen gjort av Bygdeforskning viser at den viktigste nytten bøndene får ved inngåelse i samdrift er styrket velferd gjennom å få mer ferie og fritid, samt bedre sikkerhet ved sykdom og ellers den generelle nytten av et arbeidsfellesskap. Videre viser undersøkelsen at samdrift er viktig for å kunne ekspandere produksjonen for noen, mens det for andre gir mulighet for en myk nedtrapping.

Jeg ønsker å legge til rette for et levende landbruk over hele landet og legger opp til en likeverdig behandling av ulike foretaksformer for å få til dette. Å ha et aktivt landbruk over hele landet krever blant annet en variert bruksstruktur og gode produksjonsmiljøer i alle deler av landet, der både enkeltbruk og samdrifter spiller en viktig rolle. I tilskuddsregelverket er enkeltbruk og samdrifter behandlet noenlunde likt, og i den grad det er ulikheter er dette til samdriftenes fordel. Det er dermed opp til den enkelte bonde hvilken foretaksform hun/han velger. Som undersøkelsen viser, kan det å organisere seg som en samdrift ha fordeler knyttet til arbeidsfellesskap, ordnet ferie og fritid, etc. Dette vil for de fleste bønder bare være en av mange faktorer som spiller inn ved en beslutning om man skal gå inn i samdrift eller ikke.

Videre vil jeg poengtere at det var under Bondevik II regjeringa, der Høyre var medlem, det ble vedtatt å endre regelverket for samdrifter, slik at samdrifter og enkeltbruk av samme størrelse blir behandlet likt. Jeg vil videreføre en politikk som tar sikte på å likebehandle samdrifter og enkeltbruk, da det etter mitt syn ikke gir noen menig å gi bedre betingelser for samarbeid mellom naboer, enn samarbeid innad i en familie.

Når det gjelder kvoteregelverket, er endringene som følger av jordbruksoppgjøret i år foretatt for øke fleksibiliteten i ordningen. Kvoteleie, som er et alternativ til samdrift, legger til rette for større fleksibilitet ved at det kan produseres på flere kvoter på samme bruk, og at produsentene lettere kan tilpasse sin produksjon til produksjonsgrunnlaget. Enkeltbruk som leier inn kvote kan maksimalt produsere 400 000 liter. Samdrifter kan etter dagens regelverk produsere 750 000 liter.