Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1595 (2007-2008)
Innlevert: 26.09.2008
Sendt: 29.09.2008
Besvart: 06.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Det er av avgjørende betydning at pasienter har tillit til helsepersonell. Når leger som har begått seksuelle overgrep mot sine pasienter får beholde sin autorisasjon som lege, er det med på å svekke tilliten til helsepersonell. Ifølge VG 26.09.08 får en lege beholde sin autorisasjon fordi overgrepene er for langt tilbake i tid.
Vil statsråden gjennomgå lovverket for å vurdere om det er behov for innstramming, og dermed sikre at pasienter kan ha tillit til legen de oppsøker?

Begrunnelse

Seksuelle overgrep er fortsatt et tabubelagt område. Mennesker som opplever dette holder det derfor hemmelig, eller bruker lang tid før de forteller det videre.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som det fremgår er bakgrunnen for representantens spørsmål et VG-oppslag om en tilsynssak mot en lege som skal ha begått overgrep mot flere av sine pasienter. Av oppslaget fremgår at Statens helsetilsyn har vurdert det dit hen at legens autorisasjon ikke skal tilbakekalles. Fra Statens helsetilsyn har jeg imidlertid fått presisert at legen i den aktuelle saken har fått såkalt begrenset autorisasjon. Det vil si at tilsynsmyndighetene har vurdert det dit hen at vilkårene for tilbakekall av autorisasjonen har vært oppfylt, men at man etter en konkret vurdering har funnet grunn til å la legen fortsette sin virksomhet på bestemte vilkår. Som det fremgår av VG-oppslaget har tilsynsmyndighetene ved sin vurdering lagt vekt på at overgrepene lå tilbake i tid, og det er stilt som vilkår for å beholde autorisasjonen at legen går til behandling.

Jeg ber om forståelse for at jeg som helse- og omsorgsminister ikke kan gå inn og kommentere denne enkeltsaken direkte. Saken har vært til behandling hos Statens helsetilsyn, som er det organ som skal behandle denne type saker. I tillegg er det slik at sakene kan inneholde opplysninger som ikke fremgår av avisoppslaget, og jeg kjenner derfor ikke saken i detalj. Mitt svar på representantens spørsmål må derfor bli av mer overordnet karakter, og jeg vil bare kommentere enkelte generelle problemstillinger i tilknytning til denne type saker.

Helsepersonell kan få sin autorisasjon tilbakekalt etter helsepersonelloven § 57. Vilkårene for tilbakekall er at helsepersonellet ”er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig” på grunn av en eller flere av de spesifikke tilbakekallsgrunner som bestemmelsen regner opp, herunder på grunn av ”atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.” Av lovens § 59 fremgår at selv om vilkårene for tilbakekall av autorisasjon er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet. Det er i så fall et krav at vedkommende helsepersonell anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.

Vilkårene for tilbakekall av helsepersonells autorisasjon er strenge. I 2006 tilbakekalte Statens helsetilsyn autorisasjonen til 71 helsepersonell, og i 2007 ble det tilbakekalt 70 autorisasjoner. Den konkrete begrunnelsen for tilbakekall varierer, men den største gruppen gjelder saker hvor helsepersonellet har hatt et rusproblem. I 2007 utgjorde disse sakene 28 av i alt 70 tilbakekallssaker. De neste største gruppene gjaldt tilbakekall begrunnet med helsepersonellets adferd og helsepersonellets seksuelle utnytting av pasient. Disse gruppene bestod av henholdsvis 17 og 7 saker. Når det gjelder vedtak om begrenset autorisasjon har Statens helsetilsyn i 2006 fattet 8 slike vedtak og 3 vedtak i 2007.

Statens helsetilsyn har i forbindelse med en tidligere sak opplyst at i saker av overgreps-lignende karakter, så vil det normalt ende med tilbakekall av helsepersonellets autorisasjon dersom det finnes tilstrekkelig bevist at helsepersonellet har innledet et forhold til en pasient eller at det foreligger tilfeller av seksuell utnytting. Som nevnt innledningsvis har man også i denne saken vurdert det dit hen at vilkårene for tilbakekall var oppfylt, men man har altså falt ned på en begrenset autorisasjon under henvisning til at overgrepene lå tilbake i tid og at legen går til behandling.

Når det gjelder representantens spørsmål om jeg vil gjennomgå dagens regelverk for å vurdere om det er behov for innstramming, er det min vurdering at dagens regelverk i all hovedsak må sies å være strengt nok. Slik jeg ser det åpner dagens regelverk for at man kan reagere med administrativ reaksjon i de alvorlige sakene, det være seg i form av tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon, begrensninger i autorisasjonen eller advarsel. I forlengelsen av dette viser jeg også til at Stortinget nylig har vedtatt endringer i helsepersonellovens reaksjonsbestemmelser, jf. Ot.prp. nr. 25 (2007-2008) Om lov om endringer i helsepersonelloven og helseregisterloven og Innst. O. nr. 38 (2007-2008). Jeg tar sikte på å sette i kraft disse endringene i løpet av kort tid, og tilsynsmyndighetene vil da i tillegg få adgang til å treffe vedtak om begrensninger av autorisasjon selv om vilkårene for tilbakekall av autorisasjon ikke er oppfylt. Også advarselsbestemmelsen er endret slik at den vil være mer anvendelig i såkalte tillitsbruddssaker.

Slik jeg vurderer det er altså regelverket både strengt nok og nyansert nok til at man kan reagere med ulike former for administrative reaksjoner overfor helsepersonell. Når det gjelder valg av reaksjon, så må dette som nevnt bero på tilsynsmyndighetenes konkrete vurdering i den enkelte sak. Jeg vil imidlertid påpeke at tilbakekallsbestemmelsen i helsepersonelloven er begrunnet i behovet for å kunne beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell hvis yrkesutøvelse utgjør en helserisiko for pasienter. Administrativ reaksjon i form av tilbakekall skal således ikke være en straffereaksjon, men den alvorligste reaksjonen tilsynsmyndigheten kan gripe til når dette er nødvendig for å beskytte fremtidige pasienter. Slik jeg tolker Statens helsetilsyns avgjørelse i denne saken har man vurdert det dit hen at en begrenset autorisasjon på vilkår av gjennomført behandling, vil være tilstrekkelig reaksjon for å ivareta fremtidige pasienters krav på sikkerhet. Som nevnt kan jeg som helse- og omsorgsminister ikke gå direkte inn i den enkeltsaken som ligger til grunn for representantens spørsmål. Jeg kan ikke overprøve Statens helsetilsyns skjønnsutøvelse i slike enkeltsaker og kan derfor heller ikke kommentere tilsynsmyndighetenes vurdering når det gjelder valg av administrativ reaksjon i denne konkrete saken.