Skriftlig spørsmål fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:13 (2008-2009)
Innlevert: 02.10.2008
Sendt: 03.10.2008
Besvart: 09.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Gunvald Ludvigsen (V)

Spørsmål

Gunvald Ludvigsen (V): Har statsråden vurdert finansieringsinsitament knyttet til hvor mange rusavhengige som har individuell plan?

Begrunnelse

Det er en grunnleggende uro i Oslo over manglende tilbud til byens rusavhengige. Denne uroen begrunnes i at Oslos ruspasienter i mindre grad enn andre i regionen får tilgang til ledig kapasitet og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Køene for å motta behandling stiger. Dette er en pasientgruppe som ikke alltid er i stand til selv å ivareta sine pasientrettigheter og benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Individuell plan er i utgangspunktet for personer med behov for langvarige og koordinerende helsetjenester. Retten til en slik plan er hjemlet i sosialtjenesteloven § 4-3a og pasientrettighetsloven § 2-5. I henhold til både kommunehelsetjenesteloven § 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og lov om psykisk helsevern § 4-1, har helsetjenestene så vel i kommunene som i spesialisthelsetjenesten og sosialtjenesten i kommunene en plikt til å utarbeide en individuell plan til de som har behov for det.

I en nylig utgitt rapport fra Nordnorsk Kompetansesenter - Rus, Klinikk for rusmiddel-avhengiges og avhengighet ved UNN i samarbeid med Helsedirektoratet fremgår det at det ikke foreligger en landsomfattende oversikt over bruk av individuell plan for rusmiddelavhengige. Mange rusmiddelavhengige har fått individuell plan, samtidig som vi vet at mange som trenger det ikke har fått tilbud om en slik plan. Rapporten som omtalt ovenfor peker på en rekke forhold som påvirker arbeidet med individuell plan og omtaler på inngående måte hva som kan gjøres for å styrke arbeidet med individuell plan for rusmiddelavhengige. Dette er forhold som omfatter både holdningsmessige, organisatoriske så vel som ledelsesmessige forhold. Rapporten gir også konkrete innspill til hvordan ulike tjenesteytere med plikt til å utarbeide individuell plan skal starte et slikt arbeid.

Hovedutfordringen i arbeidet for at flere skal få individuell plan, er å styrke både kunnskap og kompetanse om hva individuell plan innebærer både for tjenestene og brukerne. Slik det fremgår av omtalen av Nasjonal helseplan i St.prp. nr. 1 (2008-2009), vil arbeidet for at individuell plan skal bli tatt mer i bruk fortsette med full kraft. Helsedirektoratet har ansvar for å arrangere regionale konferanser om erfaringer med individuell plan i hver helseregion. Disse konferansene gjennomføres sammen med fylkesmannen, brukerrepresentanter, KS og NAV.

Samtidig er det også grunn til å nevne at det i arbeidet med samhandlingsprosjektet som nå er i full gang, vil bli foretatt vurderinger av juridiske og økonomiske forhold for å legge forholdene best mulig til rette for god samhandling mellom de ulike tjenestene. Individuell plan vil inngå i disse vurderingene.