Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:83 (2008-2009)
Innlevert: 14.10.2008
Sendt: 15.10.2008
Besvart: 22.10.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): Statens vegvesen - Vegdirektoratet har nylig avholdt en anbudskonkurranse om produksjon av bilskilt. Dette er utlyst som en reservert kontrakt forbeholdt skjermet sektor. Vegdirektoratet har innstilt på å velge en svensk leverandør som skal levere skilt i plast, og som har automatisert produksjon, noe som innebærer færre attføringsarbeidsplasser.
Er samferdselsministeren kjent med at intensjonen i anbudet mht. å gi arbeid til sosialt vanskeligstilte mennesker ikke er fulgt?

Begrunnelse

Anbudskonkurransen er utlyst som åpen konkurranse, samtidig som det er en reservert kontrakt forbeholdt "vernede virksomheter", altså skjermet sektor eller institusjonelle tiltaksarrangører som attføringsbedriftene i Norge er.
Intensjonen var at dette skulle gi arbeid til sosialt vanskeligstilte mennesker ved å stille enkelte krav knyttet til sosiale forhold ved tilbydernes bedrifter i denne konkurransen. Det er bl.a. et krav om 70 % attføring.
Vegdirektoratet har valgt et tilbud med maskinell produksjon som gir minimal behov for arbeidskraft. Dette bryter med intensjonen om å gi arbeid til sosialt vanskeligstilte mennesker, personer på attføring.
Et konsortium av 6 attføringsbedrifter synes å ha det billigste tilbudet basert på skilt i produsert i aluminium.
Ifølge opplysninger fra Svenska Vägverket gikk Sverige bort fra å produsere skilt i plast allerede i 2002, fordi plastskilt har dårligere kvalitet og er mindre robust enn aluminium.
Det er et stort behov for flere attføringsplasser i Norge, noe som jeg mener ikke blir godt nok ivaretatt.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg har primært ønsket at denne typen kontrakt ikke skulle bli tildelt ved bruk av anbud. Vegdirektoratet utlyste 20. juni 2008 konkurranse om fremtidig leveranse av kjennemerker til kjøretøy. Bakgrunnen var blant annet behov for strengere sikkerhetskrav til produksjon av kjennemerker og at det ble ansett nødvendig med konkurranse etter reglene for offentlige anskaffelser. Spørsmålet om de nå oppsagte avtalene med attføringsbedriftene lovlig kunne videreføres, ble også vurdert av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i fjor sommer. Klagenemnda konkluderte med at Statens vegvesen "har foretatt, og løpende foretar, anskaffelser i strid med kunngjøringsplikten etter anskaffelsesregelverket", jf. premiss 36 i KOFAs vedtak av 13. august 2007. Anskaffelsen er gjennomført med utgangspunkt i lov 16. juli 1999 om offentlige anskaffelser og forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser som gjennomfører EØS-regler på området.

Produksjon av kjennemerker til kjøretøy har frem til nå i stor grad sysselsatt sosialt vanskeligstilte mennesker. Det har vært viktig for Samferdselsdepartementet å utnytte de muligheter som finnes slik at dette også skal være tilfelle fremover.

Reglene om offentlige anskaffelser gir rammer for de krav som kan stilles, blant annet at kravene både skal være nødvendige og hensiktsmessige i forhold til de fastsatte mål for anskaffelsen. Innenfor reglene ble hensynet til de sosialt vanskeligstilte ansett best ivaretatt ved å benytte adgangen etter forskrift om offentlige anskaffelser § 3-11 annet ledd om å fastsette særlige vilkår knyttet til sosiale hensyn, for gjennomføringen av kontrakten. Det ble derfor stilt krav om at minst 70 prosent av arbeidet tilknyttet leveransen skal utføres av sosialt vanskeligstilte personer. Den valgte tilbyderen tilfredsstiller dette kravet, og skal etter det opplyste benytte ansatte i tilknytning til NAV i Tønsberg. Hvor mange ansatte leverandøren skulle benytte ved utførelsen av kontraktsarbeidet var ikke del av konkurransen.

Vegdirektoratet opplyser at bortsett fra valgte tilbyder, baserte alle tilbudene seg på kjennemerker i aluminium. Det konsortium av seks attføringsbedrifter som omtales i begrunnelsen til representanten Faldet, hadde det fjerde billigste tilbudet blant de som hadde basert tilbudet på skilt produsert i aluminium.

Det er riktig at man i Sverige gikk over fra plast- til aluminiumskjennemerker etter å ha brukt plastkjennemerker i perioden 1993-2002. Vegdirektoratet opplyser at bakgrunnen for bytte tilbake til aluminium ikke var at plastskiltene hadde dårligere kvalitet og var mindre robust enn aluminium, men særlig at returordningen for plastkjennemerker ikke fungerte tilfredsstillende i Sverige. Vegdirektoratet opplyser at dette er under god kontroll i Norge, fordi gamle kjennemerker kreves innlevert på trafikkstasjonene i forbindelse med avregistrering av kjøretøyene. Vägverket opplyser også at antallet klager på plastkjennemerkenes kvalitet og holdbarhet var svært lavt. Det opplyses videre at holdbarheten til selve nummeret på kjennemerkeplaten er bedre på plastkjennemerker fordi nummeret er beskyttet av pleksiglass, mens bokstaver og tall på aluminiumskjennemerket vil slites over tid, slik at lesbarheten blir dårligere.

Jeg mener det er viktig at vi innenfor reglene utnytter de muligheter vi har til å tilgodese sosiale hensyn ved tildeling av denne type kontrakter, men vil likevel fremheve at det i denne saken ikke var mulig å ivareta alle hensyn fullt ut innenfor de rettslige rammene som reglene gir på dette området og derfor måtte gjennomføre konkurranse i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser.