Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:98 (2008-2009)
Innlevert: 16.10.2008
Sendt: 17.10.2008
Besvart: 23.10.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Ser statsråden at det kan være vanskeligere for yrkesfagelever å få godkjent ett år av videregående i utlandet enn elever på studieforberedende, og vurderer statsråden å lage felles retningslinjer som sikrer alle elever mulighet til å ta ett år i utlandet uavhengig av egen økonomi og hvilke skole eleven går på?

Begrunnelse

En rekke elever i videregående skole tar et år av utdanningen som utvekslingsstudent. For å få støtte fra Lånekassen til et slikt år, så er det en rekke vilkår som må være oppfylt. Det gis blant annet kun støtte til kurs på Vg2-nivå, og det må sendes med bekreftelse fra skolen om at opplegget blir godkjent som Vg2, og ikke fører til forsinkelse i studieløpet.
Undertegnede har fått en henvendelse fra en mor som har en datter som er utvekslingsstudent i USA, og som i Norge går på utdanningsprogram for service og samferdsel. Vedkommende mener at det er mye vanskeligere å få et år i utlandet godkjent når man går yrkesfag enn studiespesialiserende, men undertegnede kan ikke finne noe i Lånekassens regelverk som tilsier at det skal være vanskeligere for yrkesfagelever enn elever på studieforberedende program å få støtte fra Lånekassen. Imidlertid så er det slik i dag at skal man få støtte fra Lånekassen i året som utvekslingsstudent, så avhenger det at skolen man går på godkjenner året i utlandet som en del av den videregående opplæringen. Slik blir det altså opp til den enkelte skole å avgjøre dette, og litt satt på spissen, så er det skolens fleksibilitet, og hvor mye velvilje de har, som vil avgjøre om elevene får mulighet til å ta ett år i utlandet som utvekslingsstudent.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Ordningen med individuell utveksling gjennom utvekslingsorganisasjoner startet opp som en forsøksordning i 1999-00 og ble gjort permanent fra studieåret 2005-2006.

Forutsetningen for støtte gjennom denne ordningen er at eleven reiser ut gjennom en utvekslingsorganisasjon godkjent av departementet. Det må dokumenteres at elevens utenlandsopphold inngår som en del av den videregående opplæringen som eleven er i gang med i Norge og at oppholdet ikke vil føre til at eleven blir forsinket i denne utdanningen.

Ordningen blir nå, i motsetning til tidligere, benyttet av elever over hele landet, og hovedtyngden av dem reiser til USA og andre engelskspråklige land. Det rapporteres om at antall elever som reiser til andre land enn engelsktalende, er økende. I overkant av 80 prosent av elever som reiser på individuell utveksling flyttes opp en klasse på ordinært vis, mens de resterende går ett ekstra år. De aller fleste elever som får støtte gjennom ordningen, går på studiespesialiserende utdanningsprogrammer.

En forutsetning for godkjenning av et utvekslingsopphold i utlandet er at skolen i Norge forhåndsgodkjenner det opplegget eleven skal følge under utvekslingsoppholdet. I dag gis det støtte til utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjonen først når det foreligger bekreftelse fra skolen i Norge på at det er laget et opplegg som innebærer at eleven vil bli flyttet opp til neste trinn når han eller hun kommer tilbake til Norge.

Praksisen er imidlertid ulik blant skolene når det gjelder på hvilket grunnlag forhåndsgodkjennelse blir gitt.

Slik ordningen fungerer i dag står utvekslingsorganisasjonene for kontakten mellom elev og vertsskole, men de har altså ikke ansvar for å sikre kvaliteten av opplæringen som gis ved mottakerskolen. De har heller ikke ansvar for å fremlegge informasjon om det faglige opplegget ved skolen i forkant. Dermed blir det meste av ansvaret for faglig kvalitetssikring lagt på eleven og skolen i Norge. Eleven må fremskaffe dokumentasjon som skolen må vurdere.

Færre elever fra yrkesfaglige utdanningsprogram enn fra studiespesialiserende nyter godt av ordningen i dag. Grunnen til dette kan være at det er vanskeligere å sammenligne læreplaner og innhold i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn i de studiespesialiserende med det tilbudet som gis på en skole i utlandet.

Det er imidlertid ikke noe i Lånekassens regelverk som skulle tilsi at yrkesfaglige elever ikke skal omfattes av ordningen. I regelverket (§ 35-7) skilles det ikke mellom elever fra studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Jeg kjenner ikke til at ”det er mye vanskeligere å få et år godkjent i utlandet når man går på yrkesfag enn studiespesialiserende” slik det fremstilles i spørsmålet. Imidlertid kan det virke som om skoler som tilbyr yrkesfaglige studieprogrammer har færre elever som søker seg ut nettopp fordi det kan virke som om det er vanskeligere å få opplegg og innhold på slike programmer godkjent. Jeg vil oppfordre alle videregående skoler, uansett utdanningsprogram, til i størst mulig grad å utnytte den fleksibilitet som ligger i systemet til å godkjenne slike utvekslingsordninger.

I forbindelse med slik individuell utveksling kan jeg opplyse at i den varslede Stortingsmelding om internasjonalisering i utdanningen, herunder grunnopplæringen, vil spørsmål om individuell utveksling av elever, skolenes rolle, og i tillegg utvekslingsorganisasjonenes rolle bli diskutert.