Skriftlig spørsmål fra Inge Lønning (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:136 (2008-2009)
Innlevert: 23.10.2008
Sendt: 24.10.2008
Besvart: 31.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Inge Lønning (H)

Spørsmål

Inge Lønning (H): Hva er statsrådens vurdering av kapasiteten i tilbudet om ablasjonsbehandling for pasienter med plagsom atrieflimmer, og hva kan eventuelt gjøres for å sikre raskere behandling?

Begrunnelse

Fagpersoner har informert om at pasienter med plagsom atrieflimmer må vente i flere år for å få tilbud om ablasjonsbehandling. Dette er angivelig en vitenskaplig veldokumentert behandling med gode resultat for pasientene. Tilbudet finnes blant annet ved Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Helse Bergen og ved St. Olavs hospital. Pasienter som er henvist for slik behandling har fått opplyst at verken Rikshospitalet eller Ullevål sykehus tar imot nye henvisninger, fordi ventetiden er henholdsvis 3 år og 2 år. Helseforetakene i de andre helseregionene har også lang ventetid for slik behandling.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: I forbindelse med representantens spørsmål har jeg vært i kontakt med Helsedirektoratet som opplyser at ventetiden for ablasjonsbehandling for atrieflimmer i dag er 3 år ved Rikshospitalet, 1 ½ år ved Ullevål universitetssykehus, 1 ½ år ved Haukeland universitetssykehus og 2 år ved St. Olavs Hospital. Helse Sør-Øst RHF har ved en tidligere anledning informert meg om at de ønsker å øke kapasiteten på dette fagområdet i etterkant av hovedstadsprosessen. Det er satt i gang arbeid med utredning av hvordan situasjonen kan bedres. Rapporten vil danne grunnlag for videre arbeid med å utvide tilbudet.

Jeg understreker at de regionale helseforetakene i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a er tillagt et ”sørge for”-ansvar for å sikre pasientene i sin region nødvendige helsetjenester. Det er også de regionale helseforetakene som må plassere pasienter med atrieflimmer riktig i en prioriteringsmessig sammenheng, og foreta nødvendige prioriteringer i forhold til utbygging av kapasitet på fagområdet.

Jeg legger vekt på at pasienter med atrieflimmer må prioriteres etter de samme kriterier som andre pasienter, og eventuelt tildeles rett til nødvendig helsehjelp etter en helhetlig medisinskfaglig vurdering. Dersom en pasient er blitt tilbudt rett til nødvendig helsehjelp, skal pasienten også ha fått tildelt en frist for når behandlingen senest skal utføres. Ved fristbrudd kan det være aktuelt for pasienten å få behandling hos annen tjenesteyter, enten i Norge eller i utlandet.

Det er usikkert om det er regionale forskjeller i ablasjonsbehandling. Helsedirektoratet vil drøfte felles retningslinjer for prioritering av pasienter med kardiologiske problemer. Dette vil også være aktuelt i forhold til pasienter med rytmeforstyrrelse. Disse kan bidra til en mer likeverdig prioritering i hele landet.

Helsedirektoratet melder også at ablasjonsbehandling går på symptomlindring, og ikke på de antatte årsakene til symptomene. Bedre overlevelse ved slik behandling er heller ikke dokumentert vitenskapelig. Jeg er blitt informert om at rytmeforstyrrelser er et stort fagområde der den faglige utviklingen pågår kontinuerlig. Nye behandlingsmetoder kan utvikles på basis av forskning på området som i større grad avdekker årsakene til symptomene. Dette kan medføre en fremtidig endring av behandlingstilbudet.