Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:174 (2008-2009)
Innlevert: 28.10.2008
Sendt: 29.10.2008
Besvart: 10.11.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Bankenes sikringsfond finansieres gjennom årlige kontingenter av medlemsbankene. Kontingenten har de siste årene vært lav. I lys av den internasjonale finansuroen, så vil sikringsfondet bli nødt til å betale ut innskuddsgarantier til norske bankkunder. Dette innebærer at sikringsfondets kapital reduseres kraftig. Kontingenten fra medlemsbankene vil da bli høyere de kommende årene.
Hva vil finansministeren foreta seg for å forsikre seg om at økte kontingenter ikke rammer låntagerne gjennom økte rentemarginer?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Banksikringsordningen er i dag utformet slik at medlemmene hvert år skal betale en avgift til sikringsfondet med mindre fondets egenkapital etter siste års regnskap overstiger minstekravet. Dette minstekravet er summen av 1,5 prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemmene og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for medlemmene.

Utviklingen i fondets egenkapital beror både på den avkastningen man oppnår ved forvaltning av fondskapitalen og på eventuelle kostnader for fondet knyttet til innfrielse av innskuddgarantier eller såkalte støttetiltak til medlemmer.

Medlemsavgiften til sikringsfondet beregnes (i de periodene slik avgift faktisk innkreves) etter en nokså komplisert regel som fremgår av banksikringslovens § 2-7. Garanterte innskudd utløser en avgiftsplikt tilsvarende 1 promille av innskuddene. Også omfanget av en banks utlån påvirker avgiftsbeløpet gjennom det såkalte beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet. Medlemsbankene betaler avgift til sikringsfondet tilsvarende 0,5 promille av nevnte beregningsgrunnlag. Pantesikrede boliglån gir generelt beskjedne utslag i dette beregningsgrunnlaget. De vil derfor i praksis utløse en avgiftsplikt til fondet som er mye lavere enn nevnte 0,5 promille av utlånene.

I perioder der det innkreves avgifter fra medlemmene er det rimelig å anta at disse i stor grad overveltes på kundene. Det er vanskelig å si hvordan slik overveltning skjer og hvordan den fordeler seg mellom ulike kundegrupper og mellom innskuddskunder og lånekunder. Det er nødvendigvis ingen nær sammenheng mellom avgift til sikringsfondet og de aktuelle kunder. Generelt vil det være markedssituasjonen som avgjør graden av overveltning og hvor