Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:172 (2008-2009) Innlevert: 28.10.2008 Sendt: 29.10.2008 Besvart: 03.11.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Hans Olav Syversen (KrF): Gjennom flere uttalelser fra regjeringshold synes det som om det er en mer positiv holdning til et samarbeid mellom private aktører og det offentlige for å forsere veiprosjekter. I Oslo har man lenge pekt på byggingen av Mossevei i tunnel som et prosjekt der denne samarbeidsformen burde bli satset på. Det vil også gi muligheter for bedre miljø for innbyggerne i området og bedret fremkommelighet. Prosjektet er også prioritert av lokale myndigheter.Hvordan ser statsråden på et slikt samarbeid nå?
Liv Signe Navarsete: Samarbeid mellom ulike private aktører og det offentlige i vegsektoren er ikke noe nytt og skjer på flere ulike måter. Ulike aktører har gjennom lang tid gitt tilskudd til vegprosjekter eller forskuttert offentlige midler for på denne måten å få realisert etterlengtede prosjekter raskere enn hva som ville være mulig med fullfinansiering over offentlige budsjetter. Et aktuelt eksempel på dette er Alta Kraftlag A/L som nå skal forskuttere deler av arbeidet med å utbedre E6 vest for Alta. Et annet eksempel på slikt samarbeid mellom private aktører og det offentlige er de tre OPS-prosjektene i vegsektoren. Dette er en betydelig mer omfattende form for samarbeid som går langt utover de rent finansieringsmessige sidene av et prosjekt. Det er andre samarbeidsformer og ansvarsforhold mellom aktørene i disse prosjektene hvor de private i tillegg til ansvaret for prosjektering og bygging, også har ansvar for drift og vedlikehold av prosjektet i 25 år. Regjeringen vil komme tilbake til en evaluering av OPS-prosjektene i Nasjonal transportplan 2010-2019.Det er viktig for meg og regjeringen at valg av ulike måter å finansiere og organisere prosjekter på ikke fører til at politiske prioriteringer settes tilside. Det må være disse politiske prioriteringene som ligger til grunn for hvilke prosjekter som skal realiseres. Valg av finansieringsform og organisering av arbeidet bør så vurderes ut fra på hvilken måte disse prioriteringene mest effektivt og rasjonelt kan møtes. Når det gjelder E 18 Mosseveitunnel som representanten Syversen nevner som konkret eksempel på et prosjekt der det burde bli satset på et samarbeid mellom private aktører og det offentlige, vil jeg vise til at prosjektet er prioritert i det lokale forslaget til Oslopakke 3. Som kjent vil regjeringen i sammenheng med Nasjonal transportplan 2010-2019 også legge fram for Stortinget en sak om Oslopakke 3. Etter min vurdering er det derfor ikke naturlig å vurdere et spørsmål om organiseringen av et slikt eventuelt prosjekt før det foreligger nærmere avklaringer knyttet til prioriteringene innenfor Oslopakke 3.