Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:185 (2008-2009)
Innlevert: 29.10.2008
Sendt: 29.10.2008
Besvart: 06.11.2008 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): NRK Sørlandet har i dag 28. oktober en sak som viser at kriminelle er de farligste i trafikken. Det vises til en undersøkelse som sier at tungt belastede kriminelle står for ca. 35 pst. av de alvorligste ulykkene i landsdelen. Det hevdes også at det trengs sterkere virkemidler overfor denne gruppen.
Deler statsråden denne oppfatning, og kan Stortinget forvente seg et forslag til endret lovverk for å sikre lovlige bilister bedre trygghet?

Begrunnelse

Saken viser en klar sammenheng mellom øvrig kriminalitet og trafikkulykker. I så måte kan det muligens virke som at dersom man ikke ser på kriminalitet som et problem så ser man ei heller det å bryte trafikkreglene som et problem. Det undersøkelsen i hvert fall viser er en slik sammenheng. Utfordringen blir hvordan denne kunnskapen skal kunne benyttes.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Det vises i spørsmålet til en sak NHK Sørlandet hadde 28. oktober hvor det ble vist til

at kriminelle er de farligste i trafikken.

NRK Sørlandet bygger sin reportasje på en analyse gjennomført av Utrykningspolitiet (UP). Alle 425 dødsulykkene på vei i 2004 - 2005 med totalt 476 drepte er innhentet fra politidistriktene og gjennomgått og analysert. Målet med analysen har vært å få mer kunnskap om ulykkesårsakene og de menneskelige faktorene i de mest alvorlige ulykkene. Videre har det også vært et mål om å få mer kunnskap om gjerningsmennenes bakgrunn og risikoprofil og hvor mange som omkommer hvert år uten å ha utvist noen grad av skyld.

Foreløpige resultater fra denne analysen viser blant annet at 35 % av de som antas å ha forårsaket dødsulykker var tidligere straffet for volds- og vinningskriminalitet, overtredelse av narkotikalovgivningen og alvorlige trafikkforseelser. Dette er en klar overrepresentasjon sammenliknet med befolkningen for øvrig.

Blant disse tidligere straffede gjerningspersonene var 6 % registrert med flere enn 10 forhold i straffesaksregisteret. Noen av disse kan karakterisere som tungt belastede kriminelle.

I en annen undersøkelse har Utrykningspolitiet gjennomgått 603 saker med personer siktet for ruspåvirket kjøring i januar 2007. Det viste seg at 80 % av disse førerne var tidligere registrert i straffesaksregisteret for forkjellig typer kriminalitet. 44 % av disse førerne var tidligere registrert for befatning med narkotika.

De to undersøkelsene, sammenholdt med andre studier, viser at mange av de som forårsaker de mest alvorlige ulykkene i trafikken allerede har begått annen kriminalitet.

Mange av disse viser en risikovillighet og trafikkfarlig atferd på veien som forårsaker de mest alvorlige ulykkene.

For at politiets trafikksikkerhetsarbeid skal gi best mulig effekt, må den være basert på gjennomtenkte analyser og vurderinger. Erfaringer viser at målrettet arbeid gir best resultater. Trafikksikkerhetsarbeidet skal derfor nå i enda større grad rettes mot vegstrekninger eller områder hvor politiet har kunnskap om trafikkfarlig atferd.

Politiets hovedmål ved gjennomføring av trafikkontroller er å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Politiet skal derfor i samarbeid med vegmyndighetene foreta en kontinuerlig evaluering av de mest ulykkesbelastede vegstrekningene i landet, og disse strekningene skal vies særlig oppmerksomhet. I tillegg skal politiet rette sin virksomhet inn på områder hvor det er kunnskap om at sikkerhetsutfordringene er store grunnet høy konsentrasjon av personer med en trafikkfarlig atferd. Økt innsats på kriminelle vegfarende for å redusere antall alvorlige overtredelser og ulykker er en viktig prioritering i tråd med dette. Utrykningspolitiet pågriper stadig flere personer på veien som følge av andre forhold enn trafikkriminalitet og beslaglegger stadig mer tyvgods, narkotika og annet smuglergods.

I tillegg til dette skal politiet legge vekt på synlighet og tilgjengelighet som virkemidler for å bedre trafikantenes aktsomhet og øke den subjektive oppdagelsesrisiko. Kontrollvolumet skal være minst 1,8 millioner kontrollerte førere og det skal legges vekt på høy kvalitet ved gjennomføring av kontrollene og Utrykningspolitiet har her en viktig funksjon i arbeidet med å styrke trafikksikkerheten.

Fremskrittspartiets talsmann for samferdsel uttrykte på NRK Kveldsnytt i vår, at partiet vil legge ned Utrykningspolitiet hvis de skulle få regjeringsmakt. Dette er en uvanlig dårlig idé. Våre erfaringer viser at Utrykningspolitiet er svært viktig for å skape et synlig politi i samfunnet, og for å bidra til tryggere trafikk, også i disse sakene som representanten stiller spørsmål om.

Når det gjelder eventuelle lovendringer innen trafikksikkerhetsområdet, ligger dette under Samferdselsdepartementet.