Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:196 (2008-2009)
Innlevert: 31.10.2008
Sendt: 03.11.2008
Besvart: 07.11.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Hvilke muligheter finnes innenfor gjeldende helselovgivning (ev. i kombinasjon med regelverk under Nav-etaten) til å korte ned ventetid på operasjon som er nødvendig for å komme helt eller delvis tilbake i arbeid, og hvem har ev. myndighet/mulighet til å få fortgang i en slik sak, der mye av årsaken til et langt fravær trolig t.o.m. kan skyldes feil diagnose fra spesialisthelsetjenesten?

Begrunnelse

Spørsmålet gjelder en henvendelse om et konkret tilfelle med fem års fravær fra yrkeslivet, der fraværets lengde for en stor del kan skyldes feildiagnostisering i spesialisthelsetjenesten. Det gjelder en kvinne, 45 år, tidligere kommunalt ansatt omsorgsarbeider. Arbeidsforholdet ble avsluttet etter ett års sykmelding. Hun har vekslet mellom attføring og medisinsk rehabilitering. I attføringsperiodene har hun hatt forskjellige jobber i ulike bransjer.
Hendelsesforløp: I 1994 fikk hun astmadiagnose. Ved ny utredning i 2002 fikk hun diagnose lungeemfysem, ble satt på venteliste for ny lunge, fikk sovemedisiner og andre medisiner og var til kontroll hver 3 mnd. Transplantasjon ble etter en periode avlyst, fordi begge lunger var angrepet. I tillegg hadde hun pådratt seg ryggproblemer pga sterk overvekt, noe som medførte høyt forbruk av smertestillende medisiner. Hun har selv greid å slanke seg 30 kg og søkt operasjon for å fjerne overflødig hud. Det ble avslag i første omgang, fordi hun bør ned ytterligere 30 kg. Siden juni 2008 har hun stått på venteliste for slankeoperasjon. Ventetida er ekstra lang fordi emfysempasienter ikke tåler narkose. Kun Aker sykehus kan utføre dette i denne regionen. Etter veksling mellom attføring og rehabilitering, er hun nå på sistnevnte stønad og får ikke jobbe, verken helt eller delvis. Uføresøknad ble på grunn av lungediagnosen levert mai 2008. Selv vil hun helst arbeide eller attføres til nytt arbeid, men emfysemen har etter hvert gjort dette umulig - helt til 17. okt 2008. Da fikk hun ny diagnose på Aker. Hun hadde ikke emfysem på to lunger, men emboli på én. Diagnosen emfysem var en fatal feil. I stedet for sykmelding i maks ett år og attføring til arbeid, som hun helst ville, har hun vandret mellom systemene i 5 år og er altså nå på medisinsk rehabilitering, uten mulighet til aktive tiltak. I denne perioden har hun måttet takke nei til flere jobbtilbud. Etter fem års fravær fra fast arbeid, er hun usikker på egen kapasitet. Hun ønsker seg derfor tilbake til attføring med muligheter for å prøve ut arbeidsevne. NAV vil imidlertid vente med det til slankeoperasjon og etterfølgende rehabilitering er sluttført. Fastlegen tar seg av all kontakt med NAV. I mellomtiden pågår behandling av uførepensjon, som hun helst ikke vil ha.
Hun ser for seg følgende mulige forløp: Framskyndet slankeoperasjon, dermed bedret rygg, redusert medisinbruk, aktiv attføring til arbeid, ingen uførepensjon. Alt avhenger nå av å få gjennomført slankeoperasjonen, jo raskere, jo bedre. Hun står imidlertid på venteliste nr to for denne operasjonen. Først ble hun forespeilet ett års ventetid, men ventet 18 mnd. Det ble ikke operasjon, kun konsultasjon. Nå har hun stått på ny venteliste for operasjon siden juni 2008. Eneste beskjed er "noen mnd". Hun frykter at det vil ta lang tid og er utålmodig etter å komme i gang med et aktivt liv, nå som hun nettopp har fått vite at hun ikke er så alvorlig syk som hun trodde, og at den nye diagnosen gjør det mulig å komme tilbake i arbeid.
Feildiagnose fra helsevesenet selv kan være en viktig årsak til den lange perioden ute av yrkeslivet. Hun synes derfor å fortjene all den bistand som er mulig, så raskt som mulig, for å komme seg tilbake i arbeid. Nøkkelen ligger sannsynligvis i operasjon uten ytterligere ventetid.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Pasienter med sykelig overvekt, på like linje med andre pasienter, er sikret rett til vurdering og nødvendig behandling i pasientrettighetsloven. I henhold til § 2-2 har pasienten rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. Det er en individuell medisinsk vurdering som ligger til grunn for om pasienten blir tildelt rett til nødvendig helsehjelp eller ikke. Det er denne medisinske vurderingen av hver enkelt pasient som skal være avgjørende for hva slags behandling, og når denne skal tilbys. Pasienter som er vurdert til å ha en så alvorlig helsetilstand at den gir rett til nødvendig helsehjelp, skal tildeles en individuell frist for behandling. Behandling for sykelig overvekt, og dermed innfrielse av individuell frist, vil kunne være enten kirurgi eller en annen form for medisinsk behandling. Dersom en behandlingsfrist overskrides, kan pasienten ha rett til behandling hos privat tilbyder eller i utlandet. Jeg ber om forståelse for at jeg som statsråd ikke kan kommentere den konkrete enkeltsaken som representanten tar opp, herunder hvorvidt pasienten kvalifiserer til rett til nødvendig helsehjelp eller ikke. Jeg kan heller ikke gripe inn i og endre de prioriteringene som blir gjort av enkeltpasienter i henhold til bestemmelsene i pasientrettighetsloven. Imidlertid har alle pasienter, også de uten rett til nødvendig helsehjelp, rett til å få vite når behandling forventes å bli gitt.

Årsakene til overvekt kan være mange, og pasientene har ofte et svært sammensatt symptombilde. Etter behandlingen vil det for mange være nødvendig med langvarig og krevende livsstilsintervensjon. Flere av de regionale sentrene for fedmebehandling legger derfor vekt på at tverrfaglige team utreder pasienten svært grundig før selve behandlingen, og at behandling og oppfølging skjer i nært samarbeid med pasienten.

I henhold til spesialisthelsetjenestelovens § 2-1a er det de regionale helseforetakene som har ”sørge for”-ansvaret. Det vil si at det tilligger de regionale helseforetakene å sikre at tjenestetilbudet har tilstrekkelig kvalitet og omfang til å ivareta disse forpliktelsene – dessuten at det gjøres en helhetlig prioritering.

Ordningen med ”Raskere tilbake” har som formål å bringe arbeidstakere som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og inkluderer pasienter som er helt eller delvis sykmeldte eller står i fare for å bli det. Ordningen er en følge av en avtale mellom partene i arbeidslivet og gjelder ikke for personer på attføring og i medisinsk rehabilitering.

Som statsråd er jeg opptatt av å sikre at pasienter med sykelig overvekt tilbys et likeverdig og helhetlig behandlingstilbud av høy kvalitet. Spesialisthelsetjenesten har kommet langt i å utvikle behandlingsforløp for sykelig overvektige pasienter og vil fortsette å utvikle dem videre. Jeg vil understreke at antallet operasjoner har økt betraktelig siden 2004 da totalt 147 operasjoner ble utført av det offentlige, i motsetning til totalt 765 utførte operasjoner i 2007.