Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:206 (2008-2009)
Innlevert: 03.11.2008
Sendt: 05.11.2008
Besvart: 10.11.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Departementet vil endre skolelovgivningen for å kunne gjennomføre undersøkelser bl.a. av elevenes seksuelle legning, religiøse oppfatning og etniske bakgrunn.
Kan statsråden forklare hvorfor det er mer legitimt å stille spørsmål om slike forhold til barn enn det etter norsk lov er å stille de samme spørsmål til voksne arbeidssøkere?

Begrunnelse

I et høringsnotat fra departementet heter det at det ”siden etableringen av kvalitetsvurderingssystemet i 2003 har vist seg å være nødvendig å øke datamaterialet til å omfatte sensitive personopplysninger for analyser og forskning om læringsutbytte.” Det opplyses videre at ”personlige forhold som for eksempel helseforhold, seksuelle legning, etnisk bakgrunn og religiøs oppfatning kan ha stor betydning for hvordan den enkelte opplever det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. For å tilrettelegge læringsmiljøet for utsatte grupper slik at kvaliteten i opplæring for denne gruppen elever ikke er dårligere enn for andre, er det viktig å ha muligheten til å gjennomføre undersøkelser om dette på aggregert nivå, herunder i forbindelse med elevundersøkelsen.” På dette grunnlag foreslår departementet endringer i opplæringsloven og privatskoleloven som gir hjemmel til å samle inn og behandle slike sensitive personopplysninger. I arbeidslivet setter norsk lov klare grenser for å spørre arbeidssøkere om slike opplysninger og tillater det bare under helt bestemte og sterkt begrensede forutsetninger.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Om registeret generelt

Jeg foreslår i høringsnotatet å opprette et register med informasjon fra skolesektoren til bruk for analyse og forskning. Formålet med å opprette et slikt register er å få informasjon og kunnskap om det som skjer i skolen og effekten av tiltak, for å kunne benytte dette i arbeidet med kvalitetsutvkling og kvalitetsforbedring i skolesektoren. Opplysningene og registeret skal benyttes til arbeidet med å bedre læringsutbyttet, læringsmiljøet og lærerkompetansen. Opplysningene skal lagres i pseudonymsert form. Dette innebærer at identiteten til den eleven opplysningene tilhører er kryptert eller skjult på annet vis, men likevel individualisert slik at det lar seg gjøre å følge personen uten at identiteten røpes. Forslaget som har vært på offentlig høring er ett blant flere tiltak jeg foreslår med sikte på å øke kvaliteten i norsk grunnopplæring.

Spesielt om læringsmiljø

Jeg vil presisere at jeg verken har foreslått eller vil foreslå endringer i skolelovgivningen for å kunne gjennomføre undersøkelser av elevers seksuelle legning og religiøse oppfatning. Når det gjelder innholdet i forslaget til endringer som nå har vært på offentlig høring vil jeg understreke at de sitater som trekkes fram i spørsmålet fra representanten Høybråten, må leses i sammenheng med øvrige deler av teksten der innholdet i forslaget presiseres nærmere. I spørsmålet siteres følgende: ”Personlige forhold som for eksempel helseforhold, seksuell legning, etnisk bakgrunn og religiøs oppfatning kan ha stor betydning for hvordan den enkelte opplever det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. For å tilrettelegge læringsmiljøet for utsatte grupper slik kvaliteten i opplæring for denne gruppen elever ikke er dårligere enn for andre, er det viktig å ha muligheten til å gjennomføre undersøkelsen om dette på aggregert nivå, herunder i forbindelse med elevundersøkelsen.” Dette sitatet kan ikke løsrives fra helheten slik spørsmålsstiller gjør, uten at vesentlig informasjon om forslagets innhold går tapt. De to setningene som følger etter sitatet lyder slik: ”Bestemmelsen om behandling av opplysninger i opplæringsloven og privatskoleloven bør etter departementets vurdering derfor endres slik at de gir hjemmel til å samle inn og behandle slike sensitive opplysninger. Disse opplysningene er det ut fra dagens formål ikke nødvendig å lagre på individnivå i den nasjonale databasen. De kan etter innsamling på individnivå bli lagret på aggregert nivå før de slettes.” Dette betyr at det ikke vil bli registrert opplysninger om elevers seksuelle legning og religiøse bakgrunn på individnivå, men kun stilt spørsmål som på et overordnet nivå kan gi indikasjoner på omfanget av diskriminering i norske skoler.

Jeg finner dessuten grunn til å fremheve at forslaget gir adgang for elevene til å reservere seg mot å svare på spørsmål om læringsmiljøet når dette innebærer at de skal gi fra seg personopplysninger av sensitiv art. Denne sikkerhetsventilen er formulert som følger: ”Dei som mottek opplæring kan reservere seg mot avhending av sensitive personopplysningar.”

Forslaget er en oppfølging av et tidligere svar på skriftlig spørsmål fra Høyres representant Ine Marie Eriksen Søreide, der representanten spurte hva statsråden vil gjøre ”for å sikre at Elevundersøkelsen fanger opp og kartlegger et så alvorlig tema som diskriminering på grunn av seksuell orientering.” Spørsmål og svar er tilgjengelig i Stortingets Dokument nr. 15:1147 (2006-2007). Utdanningsdirektoratet søkte derfor om konsesjon fra Datatilsynet til å gjennomføre denne kartleggingen av elevenes læringsmiljø for Elevundersøkelsen for 2008. Datatilsynet ga slik konsesjon 6. februar 2008.

For ytterligere å belyse forslaget som har vært på offentlig høring vil jeg sitere deler av begrunnelsen for å skaffe kunnskap om læringsmiljøet slik denne er omtalt på side 18: ”I all opplæring vil læringsmiljøet være en faktor som har virkning på elevenes helse, trivsel og læring. Det er av stor betydning hvilken ramme opplæringen gis i. Et læringsmiljø som ikke fremmer helse og trivsel, vil i liten grad legge til rette for opplæring med kvalitet. Tvert imot vil et slikt læringsmiljø, enten det er på skolen eller i bedrift, redusere muligheten til å få realisert intensjonen om en grunnopplæring med høy kvalitet. Det er derfor viktig for sentrale myndigheter å ha kunnskap om både det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet. Dette gjelder objektive opplysninger om læringsmiljøet, men også kunnskap om elevenes subjektive opplevelse av læringssituasjonen, noe som ikke kan innhentes uten at elever, lærlinger og lærekandidater selv gir opplysningene i sentralt fastsatte undersøkelser, kartlegginger og evalueringer.” Skolelovgivningen gir i dag adgang til å samle inn flere typer personopplysninger. De ovennevnte spørsmålene om diskriminering på grunn av seksuell orientering, som det frem til nå er innhentet konsesjon for å spørre om i Elevundersøkelsen, er det ikke adgang til å stille uten den foreslåtte endringen i dagens skolelovgivning.

Videre arbeid

I tillegg til spørsmålet om hvilke konkrete opplysninger det siktes til, har det i ulike media vært reist spørsmål om forslaget sikrer personvernet i tilstrekkelig grad. I det videre arbeidet med lovforslaget vil jeg gå grundig gjennom høringsuttalelsene som er kommet inn og vurdere hensynet til personvernet spesielt. Jeg legger opp til å være i dialog med aktuelle faginstanser for å drøfte de ulike sidene av forslaget. Det er for tidlig å forskuttere resultatet av dette arbeidet, men i tiden fremover vil alle sider av lovforslaget bli nøye gjennomgått.