Skriftlig spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:216 (2008-2009)
Innlevert: 04.11.2008
Sendt: 05.11.2008
Besvart: 11.11.2008 av justisminister Knut Storberget

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Politiets ansvarsområde i Listerregionen dekker kommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal. Hægebostad og Farsund, med innbyggertall på ca. 30 000. Politiets nattpatrulje er på 2 mann. Ved fravær dekkes patruljen med overtid. Det synes klart at politipersonell ikke ønsker å ha overtid.
Utover den bebudete økningen på flere studieplasser på PHS, hva har statsråden tenkt å gjøre med den prekære situasjonen i Listerregionen, og mener statsråden at det er forsvarlig å gjøre seg helt avhengig av overtidtjeneste?

Begrunnelse

I hele Agder Politidistrikt har bemanning til politipatruljer vært svært vanskelig i lengre tid. I den seneste tiden har vi til tider opplevd at ingen tjenestemann har vært tilgjenglig på nattetid hverken fra Liste eller Mandal distrikt. I min hjemkommune Farsund har det vært 4 uoppklarte ran de siste 2 mnd. En bussjåfør ble for ca. 2 uker siden truet med våpen og ranet da han kom for å starte sin morgenrute. Befolkningen i hele regionen er bekymret for at det ikke fins tilgjengelig politi når behovet melder seg.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Politidirektoratet har innhentet redegjørelse fra politimesteren i Agder når det gjelder de lokale forhold i Listerregionen. Direktoratet opplyser at politiberedskapen i Lister driftsenhet er ivaretatt ved aktiv patruljetjeneste på døgnbasert basis. For å sikre tilstrekkelig bemanning til de tidspunkt man etter en risikovurdering og statistisk sett har mest å gjøre, må bemanningen for øvrig reduseres til et minimum. Det innebærer at politiet er svært sårbare opp mot fravær. Slikt fravær har tidligere vært dekket ved at ansatte på kort varsel har utvist vilje til å legge om tjenestelistene og/eller ved bruk av overtidsarbeid.
Videre opplyser Politidirektoratet at en også i Agder politidistrikt i den senere tid har erfart at ansatte ber seg fritatt fra overtidsarbeid med henvisning til arbeidsmiljøloven. Dette gjelder alle driftsenheter i politidistriktet og er ikke særegent for Listerregionen. For å ivareta den alminnelige politiberedskap må derfor Agder politidistrikts samlede ressurser vurderes under ett ved å forflytte kapasitet og patruljer på tvers av driftsenhetene i distriktet. Dette medfører til tider lengre responstid og harde prioriteringer. Politidistriktet er ikke kjent med at dette har medført avvisning av prioriterte oppdrag i Lister, men det har noen ganger tatt tid før politiet har nådd frem. Bemanningssituasjonen er ikke optimal, men hittil har befolkningen fått hjelp når de trenger det.
Justisdepartementet arbeider for at politiet får ressurser og rammevilkår til å ivareta publikums behov for service og beredskap. Vi har økt politiets budsjetter for 2009 med 789 millioner kroner nominelt og politiet får en reell økning på over 200 millioner kr.
Hovedutfordringen for politi- og lensmannsetaten nå og en tid fremover er mangel på politiutdannet personell. Regjeringen har derfor økt opptaket ved Politihøgskolen i 2007 og 2008 til 432 studenter pr. år. Allerede etter tre år med denne regjeringen er opptaket høyere – dvs. 1224 studenter – enn det Bondevik II-regjeringen hadde i løpet av fire år. I statsbudsjettet for 2009 øker Regjeringen opptaket på Politihøgskolene til rekordhøye 552 studenter. Så høyt har opptaket ved Politihøgskolen aldri vært.
I tillegg til å øke opptaket ved Politihøgskolen arbeider vi med å organisere politiet på en bedre måte, slik at kompetansen utnyttes best mulig. Politidirektoratet har satt i gang en rekke tiltak, bl.a. rekruttering av personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn og -kvinner for politioppgaver. Samtidig arbeider vi for å beholde eldre politifolk lenger i jobb.
Justis- og politidepartementet hadde tidligere den direkte etatsstyringen av det enkelte politidistrikt. Da Politidirektoratet ble opprettet og politireformen vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, innebar dette også vesentlige endringer i den administrative styringen av norsk politi. Etatsstyringsoppgavene for politidistriktene og de fleste særorganene ble delegert til Politidirektoratet, herunder ressursfordeling, intern organisering og resultatoppfølging.
Dette innebærer at politibudsjettet fordeles av Politidirektoratet. Fordelingen skjer ut fra en ressursfordelingsmodell basert på en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene. Politidistriktene tildeles ikke lenger stillinger, men et rammebudsjett som politimesteren disponerer for å sikre hele politidistriktet en best mulig polititjeneste.