Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:227 (2008-2009)
Innlevert: 05.11.2008
Sendt: 06.11.2008
Besvart: 13.11.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Norge åpnet ambassade i Algerie i fjor og landets utenriksminister var på offisielt besøk i Norge i forrige måned. Det siste året har uavhengige rapporter meldt om flere kirkestengninger og religionsbaserte rettsakter mot den kristne minoriteten i landet.
Hva gjør utenriksministeren for å ta opp den økende forfølgelsen av kristne i Algerie med landets myndigheter?

Begrunnelse

Algerie er i hovedsak et muslimsk land med en liten kristen minoritet som teller rundt 10 000 mennesker. Nyhetsbyrået Reuters viser til at den katolske erkebiskopen i landet, Henri Teissier, har uttalt at situasjonen for kristne i landet er dramatisk forverret de siste årene.
I mai i år la påtalemyndighetene i Algerie ned krav om to års fengsel og store bøter for seks muslimer som har konvertert til kristendommen. Samtidig utsatte myndighetene en dom mot en kristen kvinne som står overfor tre års fengsel for å praktisere ikke-muslimske ritualer uten lisens.
Tidligere i år ble den franske presten Pierre Wallez dømt til ett års fengsel for å ha bedt sammen med kristne på et "uautorisert" sted. Wallez ble dømt under en lov fra februar 2006 som innskrenker muligheten til å bedrive ikke-muslimske aktiviteter til steder som er forhåndsgodkjent av myndighetene. Den samme loven forbyr ikke-muslimer å forsøke å konvertere muslimer. Samtidig kriminaliseres trykking, distribusjon og oppbevaring av materiell som har til hensikt å "rokke ved muslimenes tro".
Nyhetsbyrået Compass Direct melder at siden januar 2008 har myndighetene beordret stengning av opp mot halvparten av de protestantiske kirkene i landet. Algeries innenriksminister forsvarer stengningene med at flere kirker ikke hadde tillatelse fordi gudstjenestene ble ledet av ukvalifiserte personer.
FNs Menneskerettighetsråd kritiserte tidligere i år Algeries myndigheter for å svekke religionsfriheten i landet. Algeries representant i rådet uttalte i et svar på kritikken at loven av 2006 ble vedtatt for å hindre misbruk av religion i ytringsfrihetens navn. Denne argumentasjonen er dessverre også blitt en institusjonalisert del av Menneskerettighetsrådet hvor det tidligere år er blitt vedtatt resolusjoner som forbyr kritikk av religion fordi det kan såre troende og lede til intoleranse. Slike innskrenkninger i ytringsfriheten vil også kunne ramme religiøse minoriteter, for eksempel i Algerie. Det vises i denne sammenheng til at Regjeringen har lansert Norges kandidatur til FNs Menneskerettighetsråd for 2009.
Sett i lys av Norges styrkede diplomatiske tilstedeværelse samt økende næringspolitiske engasjement i Algerie, er det viktig at Norge setter disse problemstillingene på agendaen i samtaler med Algeries myndigheter og i andre generelle diskusjoner om menneskerettighetene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Religions- og livssynsfrihet utgjør sammen med forsamlings- og organisasjonsfrihet og ytringsfrihet et prioritert område i Norges arbeid for å fremme menneskerettighetene, i multilaterale og bilaterale sammenhenger. Innsats for å fremme religionsfrihet må derfor ses i sammenheng med et bredere engasjement for å fremme disse rettighetene, jfr. også mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1335 (2007-2008) om dette tema.
I en samtale med Algeries utenriksminister 21. oktober i år tok jeg opp menneskerettighetssituasjonen i landet og vi hadde en åpen utveksling av informasjon og synspunkter om ulike sider ved situasjonen. Religionsfrihet følger blant annet av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter hvor Algerie er part.
Gjennom vår nyetablerte ambassade i Alger og på annen måte følges menneskerettighetssituasjonen i landet. Selv om det synes å ha vært en forbedring av situasjonen generelt sett den siste tiden, følger vi spesielt nå med på situasjonen for de kristne menighetene i landet.
Algirsk lovgivning fra 2006 synes å representere problemer for utøvelse av ikke-muslimske religioner.
Jeg er enig med representanten Vaksdal i at diplomatisk tilstedeværelse og økende næringsengasjement i Algerie gjør det viktig å reise problemstillinger knyttet til menneskerettighetene, inklusive religiøse rettigheter.
Derfor er det av betydning at norsk næringsengasjement – som i økende grad er til stede i ulike deler av verden – ledsages av offisielt nærvær. Dette er ikke bare en støtte for næringslivet, men legger et grunnlag for bredere kontakt med vertslandet innen andre områder og for å engasjere myndighetene i sentrale spørsmål.
Overfor min algirske kollega har jeg også foreslått å holde jevnlige politiske konsultasjoner og her vil det bli anledning til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i landet. Vi vil i disse samtalene også sette fokus på de kristnes stilling i landet.