Skriftlig spørsmål fra Ola T. Lånke (KrF) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:228 (2008-2009)
Innlevert: 05.11.2008
Sendt: 06.11.2008
Besvart: 14.11.2008 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Ola T. Lånke (KrF)

Spørsmål

Ola T. Lånke (KrF): Hvordan vurderer kulturstatsråden konkurransesituasjonen i det digitale bakkenettet og hva vil han gjøre for å sikre de husstander som benytter denne plattformen et bredest mulig tv-tilbud?

Begrunnelse

For ca et år siden reiste undertegnede en interpellasjon til kultur- og kirkeministeren om utviklingen av konkurransen og markedsforholdene innen tv-sektoren i Norge spesielt med henblikk på Telenors markedsdominans. Statsråden svarte bl.a. at Regjeringen ville sette ned et utvalg med; ” … oppdrag å se nærmere på medieeierskapsloven, med særlig vekt på regulering av vertikal integrasjon og elektroniske medier.” Formålet var ifølge statsråden først å skaffe seg mer objektiv kunnskap om aktørenes faktiske atferd i tv-markedet.
I sommer vedtok Post- og teletilsynet at Norges Televisjon (NTV) må utlyse minst halvannen signalpakke - som det heter – til en annen betal-tv-operatør enn RiksTV, for at det skal bli reell konkurranse i bakkenettet. NTV og Riks TV har gitt tydelig beskjed om at de ikke ønsker dette.
NTV, som eies av Telenor, NRK og TV2, har i konsesjonen for sin rolle som nøytral plattformoperatør forpliktet seg til å tilby kapasitet for konkurrerende betal-tv-tilbud på ”objektive, transparente og ikke-diskriminerende vilkår”. Hensikten med dette konsesjonsvilkåret – som NTV selv hadde formulert i sin søknad om konsesjon – skulle være å gi forbrukerne større valgfrihet og styrke konkurransen både mellom kringkastere og mellom betal-tv-operatører.
Løftet om å legge til rette for reell konkurranse var nødvendig fordi Telenor – i tillegg til TV2 og NRK - var kommet inn på eiersiden både i plattformoperatøren NTV og betal-tv-operatøren RiksTV. Det ble også forutsatt armlengdes avstand mellom NTV og RiksTV. Post- og teletilsynet slo i sommer fast at NTV' og RiksTV's motvilje mot å legge til rette for reell konkurranse i det digitale bakkenettet, ”står i sterk kontrast” til denne forutsetningen.
Saken er behandlet av Post- Teletilsynet, som har fastholdt sitt vedtak og pålegget til NTV om å utlyse for reell konkurranse på den digitale plattformen og med minimum halvannen signalpakkes frekvens til en konkurrent.

En registrerer at aktører i markedet oppfatter den aktuelle konflikten slik at den handler om hvorvidt det skal være reell konkurranse, eller om RiksTV og NTV skal få et monopol i det digitale bakkenettet.
En er også kjent med at det er fremmet en klagesak fra NTV til Samferdselsdepartementet som konsesjonsgiver og klageinstans. Samtidig er en kjent med at NTV nylig har sendt en søknad til Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet om å få endret konsesjonen for at RiksTV skal slippe kravet om en konkurrerende betal-tv-operatør på plattformen.
Dersom nevnte søknad blir imøtekommet vil det være grunn til å spørre om ikke resultatet vil bety svekket mangfold og mindre valgfrihet, kort sagt dårligere tv-tilbud, for et stort antall husstander ute i distriktene, hvor NTV i praksis representerer eneste alternativ for mottak av tv.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: De konkurransemessige virkningene av etableringen av et digitalt bakkenett sto sentralt da Stortinget behandlet St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn. Det ble særlig fokusert på virkningene digitaliseringen av bakkenettet ville kunne få for konkurransen i markedet for betalingsfjernsyn og markedet for distribusjon av fjernsyn.
Et bredt flertall i Stortinget la til grunn at et digitalt bakkenett for fjernsyn ”vil kunne bidra til større konkurranse og derved også større mangfold i TV-tilbudet sammenliknet med det analoge nettet, fordi det vil skape rom for flere fjernsynskanaler som dekker hele befolkningen. Samtidig vil et digitalt bakkenett i større grad kunne konkurrere med kabel- og satellittnettene”, jf. Innst. S. nr. 128 (2003-2004), s. 12. Flertallet forutsatte at departementet ivaretok disse hensynene i forbindelse med tildelingen av konsesjon.
Etableringen av det digitale bakkenettet bidrar til å stimulere konkurransen i fjernsyns-markedet. Et stort antall kanaler som ikke står i et eiermessig forhold til NTVs eiere har fått tilgang til nettet. Mange vil også tilskrive bakkenettet æren for økt konkurranse distribusjonsplattformene imellom, noe som har kommet forbrukerne til gode. De fem største fjernsynskanalene er nå tilgjengelige for alle, uansett plattform eller tilbyder, og satellittdistributørene har redusert både størrelsen og prisen på sine grunnpakker.
NTV tilbød seg i sin konsesjonssøknad å påta seg en forpliktelse om å tilby kapasitet for konkurrerende betalingsfjernsyn etter analog slukking. Dette er en del av konsesjonsvilkårene. Avviklingen i siste region vil etter planen finne sted ved utgangen av 2009. I dag er det følge-lig – i samsvar med konsesjonen – kun én aktør som tilbyr betalingsfjernsyn i bakkenettet.
Post- og teletilsynet har kommet til at NTV må tilby en konkurrerende tilbyder av betal-ingsfjernsyn en og en halv signalpakke. NTV har påklaget vedtaket og videre bedt om at Kongen opphever konsesjonsvilkåret. Dette spørsmålet håndteres av samferdselsministeren.
Når det gjelder tiltak for å sikre innholdsmangfold i bakkenettet, vil jeg igjen vise til at et bredt flertall i Stortinget sluttet seg til Regjeringens vurderinger om at etableringen av et digitalt bakkenett for fjernsyn ville kunne bidra til økt mangfold. Etableringen av bakkenettet har medført at husstander som tidligere bare hadde tilgang til noen få kanaler, nå kan abonnere på en lang rekke kanaler. Konsesjonen sikrer at alle tre NRK-kanaler er tilgjengelige for hele befolkningen og at lokal-tv og Frikanalen er sikret tilgang til nettet. Etter avvikling av analoge signaler vil nettet bli utvidet med ytterligere to signalpakker som vil kunne gi rom for inntil nye 20 kanaler.