Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:240 (2008-2009)
Innlevert: 06.11.2008
Sendt: 07.11.2008
Besvart: 13.11.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): 12 års injisering av CO2 på Sleipner-feltet brukes ofte som "bevis" på at CO2-deponering er trygt på lang sikt. På Tordis feltet injiseres "produsert vann" ned i et reservoar som man antok var like tett som resten av Utsira-formasjonen. Etter litt tid viste det seg at olje lakk ut, og at formasjonen ikke var så tett som man antok. Tilsvarende uforutsette hendelser kan skje med CO2-deponering på andre steder i samme formasjon.
Hvordan vil statsråden behandle "Tordis-saken" i forhold til arbeidet med CO2-deponering?

Begrunnelse

Alle partiene på Stortinget står bak arbeidet med CO2-renseprosjektet på Mongstad. Det er dermed et bredt politisk ønske om å oppnå suksess i arbeidet med å utvikle CO2-renseteknologi og gode deponeringsløsninger. Samtidig er det viktig at man i iveren etter å lykkes, overser utfordringer som kan være ødeleggende for prosjektet på et senere stadium. Det er mange usikkerhetselementer og utfordringer, og disse må behandles grundig. Det er viktig ikke å haste til konklusjoner og investeringer dersom det er fornuftig å bruke mer tid på å sikre at prosjektet får suksess.
Saken hvor reinjisert produsert vann på Tordis-feltet lakk ut av formasjonen gir et varsel over mulige problemer som må være løst for at CO2-deponering skal oppleves som overbevisende sikkert.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regjeringens arbeider som kjent på en rekke områder nasjonalt og internasjonalt for å legge til rette for fangst, transport og lagring av CO2. Arbeidet omfatter også en styrking av hensynet til å ivareta det marine miljøet. Jeg peker blant annet på at SFT, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet innenfor sine ansvarsområder vil foreta en gjennomgang av operatørenes utredninger, forundersøkelser og risikovurderinger. I selve tillatelsene, blant annet etter forurensningsloven, vil det stilles krav om risikostyring, overvåking og rapportering. Fagmyndighetenes vurdering er at risikoen for lekkasjer av CO2 fra formasjoner på norsk sokkel vil være svært liten.
Som følge av dette og på grunnlag av erfaringene knyttet til lagringen av CO2 fra Sleipner-feltet og Snøhvit-feltet, er ekspertise hos norske myndigheter og selskaper etterspurt også i utlandet. Norge var pådriver for vedtakelse av internasjonale regler for CO2-lagring under London-konvensjonen (dumping til havs) og under OSPAR-konvensjonen (beskyttelse av det marine miljø i det Nord-østlige Atlanterhav) i 2006/2007. EU er nå i gang med å etablere et tilsvarende regelverk. Norge er aktivt med også i denne prosessen for å sikre at hensynet til det marine miljø ivaretas. SFT har for øvrig lagt til grunn dette nye internasjonale regelverket ved fastsettelsen av utredningsprogrammet (konsekvensanalyser) for Gassnova’s meldte tiltak om transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad. CO2 lagring på norsk sokkel skjer derfor innenfor trygge miljømessige rammer samtidig som det arbeides kontinuerlig for å redusere risikoen ytterligere.
Når det gjelder den konkrete hendelsen på Tordis-feltet (som gjelder injeksjon av produsert vann som ellers hadde blitt sluppet ut i havet), peker jeg på at granskingsrapporten fra StatoilHydro viser at det har vært betydelige svakheter og mangler i operatørens planlegging, faglige vurdering og i oppfølgingen av injeksjonsprosjektet. Dette er også påpekt i Petroleumstilsynets brev av 30.10.2008 til StatoilHydro. SFT har vurdert de miljømessige konsekvensene av den konkrete hendelsen på Tordis-feltet som små. I SFTs videre oppfølging av den konkrete hendelsen vurderes det om det skal stilles tilleggsvilkår i nye og/eller eksisterende tillatelser til injeksjon av produsert vann og borekaks for å redusere risikoen. Erfaringene fra hendelsen vil også bli lagt til grunn i arbeidet med CO2-lagring så langt det er relevant.