Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:256 (2008-2009)
Innlevert: 12.11.2008
Sendt: 13.11.2008
Besvart: 20.11.2008 av justisminister Knut Storberget

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Under høringen til endringer i forliksrådsforskrift ble det foreslått en evaluering av forliksrådenes betydning med fokus på den nye organiseringen under Justis- og politidepartementet, forliksrådenes funksjon, virkeområde og betydning samt en brukerundersøkelse.
Har en slik evaluering blitt foretatt, eller planlegger Regjeringen noen slik evaluering?

Begrunnelse

Forliksråd over hele landet gjør en betydelig samfunnsoppgave gjennom sitt fokus på å etablere forlik mellom mennesker som av ulike årsaker er i en konfliktsituasjon. Samfunnsøkonomisk er det en stor besparelse dersom mennesker kan komme til enighet gjennom å møte i forliksrådet. Ressurser spares på mange områder, mellommenneskelig, økonomisk og ikke minst i forhold til antall saker som ev. går til en høyere domstol.
Mange forliksrådsdommere har det siste året tatt kontakt i forbindelse med endringene Regjeringen initierte i forliksrådsforskriften, og nedgraderingene i godtgjørelsen for forliksrådsmedlemmer. De opplever at i stedet for å styrke forliksrådenes status og kompetanse legges det opp til en nedgradering av forliksrådenes status samtidig som det kreves mer kompetanse og bruk av tid, særlig i forhold til økt fokus på å få til forlik. Noen frykter at dette er ledd i en styrt avvikling av ordningen og flere sier de vurderer å trekke seg.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Regjeringen har ikke foretatt, og har på dette tidspunktet heller ikke planer om å foreta, slik evaluering som beskrevet – og som ble foreslått av Frogn forliksråd i forbindelse med høringen vedr. siste endring i forliksrådsforskriften. Ordningen med forliksråd er blitt nøye vurdert og besluttet videreført både ved reformen vedrørende den sivile rettspleie på grunnplanet (SRPG-reformen) og ved tvistemålsutvalgets utredning, som lå til grunn for arbeidet med ny tvistelov.

I Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet) ble det vurdert å legge det overordnede økonomiske og administrative ansvaret for forliksrådene til Domstoladministrasjonen. Dette løsningsalternativet ble ikke foreslått siden forliksrådenes plass i rettspleien var til vurdering i forbindelse med ny tvistelov. Nå som tvisteloven er trådt i kraft, er tida kommet for å se nærmere på dette. Departementet har en dialog med Domstoladministrasjonen om dette.

Forliksrådet utgjør et verdifullt element i den sivile rettspleien ved at det er en rimelig, folkelig og desentralisert måte å løse tvister på. Opprettholdelse av forliksrådsordningen var derfor en grunnleggende premiss for SRPG-reformen. Denne trådte i kraft 1. januar 2006, og innebar bl.a. at ansvaret for administrering og kompetanseutvikling av over 400 forliksråd ble overført fra kommunene til Justisdepartementet. Videre ble de sivile rettspleieoppgavene samlet i politi- og lensmannsetaten i hele landet. Herunder ble sekretariatsfunksjonen for forliksrådene flyttet fra kommunene til politiet.

Hovedformålet med SRPG-reformen var å sørge for en enhetlig, konsekvent og mer rasjonell organisering av rettspleiegjøremålene og en forenkling for publikum. Slik jeg ser det er de hensyn som ble vektlagt ved vurderingene av organiseringen, godt ivaretatt. Organiseringen synes å ha blitt mer enhetlig og oversiktlig for publikum. Videre oppfatter jeg det slik at omorganiseringen har styrket fagmiljøene lokalt.

Det har vært en utfordring å få en så omfattende reform til å gli smertefritt. Justisdepartementets erfaring er at det stort sett har fungert bra. Det har vært få henvendelser som omhandler samarbeidsproblemer i politidistriktene, mellom forliksråd og sekretariat. Jeg er klar over at det har vært noen, men med tanke på at over 400 forliksråd ble berørt, må andelen anses å være nærmest ubetydelig.

Imidlertid har det bydd på særlige utfordringer å få til et system over hele landet for organisering og godtgjørelse, da dette tidligere ble regulert lokalt. Det er lagt vekt på å finne en norm for godtgjørelse som er mest mulig rettferdig, dvs. som tar hensyn til det store spennet i arbeidsmengden mellom små og store kommuner, men som samtidig er så klar og enkel at sekretariatet kan godkjenne forliksrådets regninger. Dette gjorde at man falt ned på den løsningen som ble valgt.

I tvisteloven, som trådte i kraft 1. januar i år, er forliksrådsordningen videreført. Forliksrådet behandler mange saker og bidrar til at reelle tvister løses. Dette er med på å befeste forliksrådenes viktige funksjon i norsk rettspleie med å avlaste det øvrige rettsapparatet. Regjeringen er derfor opptatt av å sikre forliksrådene gode arbeidsforhold, bred rekruttering og midler til kompetansehevende tiltak. Dette innebærer at vi har en kontinuerlig vurdering av forliksrådenes vilkår.