Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:264 (2008-2009)
Innlevert: 13.11.2008
Sendt: 13.11.2008
Besvart: 20.11.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvorfor har norske kommuner høyere risikovekting, og mener statsråden at det er rimelig at norske kommuner vurderes som mindre kredittverdige enn kommuner i våre nordiske naboland?

Begrunnelse

Det er for tiden stor pågang fra kommunene når det gjelder lån, og det ventes at pågangen vil øke mot slutten av året. Viktige kommunale prosjekter står i fare for å bli utsatt eller bli langt dyrere med de konsekvenser dette får for tjenestetilbudet lokalt.
Den såkalte risikovektingen for norske kommuner er på 20 prosent, i motsetning til de øvrige nordiske land, og for så vidt de fleste vesteuropeiske land, hvor den er 0 prosent. Forskjellen innebærer at norske kommuner betaler langt over en halv milliard kroner mer i kapitalkostnader pr. år enn det kommunene i de øvrige nordiske land gjør.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Vi har i Norge lagt stor vekt på at kapitaldekningsreglene for banker og andre finansinstitusjoner skal sørge for at disse har en god og tilstrekkelig soliditet.

Lovendringer og ny kapitalkravsforskrift som gjennomfører EØS-reglene som svarer til EUs kapitaldekningsdirektiv, direktivene 2006/48/EF (CRD) og 2006/48/EF (CAD), de såkalte Basel II reglene, trådte i kraft 1. januar 2007. Lovreglene, som inneholder generelle og overordnede bestemmelser om kapitaldekning, er vedtatt av Stortinget 30. juni 2006. Detaljerte regler som fastsetter regler for beregningsgrunnlaget knyttet til kapitalkravet, herunder krav til vekting av lån til kommuner, har Finansdepartementet fastsatt i forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften).

Det fremgår av direktiv 2006/48/EF bilag VI del 1 punkt 2 nummer 9 første ledd at

”Engagementer med regionale regeringer og lokale myndigheder behandles som engagementer med centralregeringen i det pågældende land, hvis der ikke er nogen forskel i risiko mellem disse engagementer, fordi de førstnævnte instanser har beføjelser til at inddrive midler, og hvis der findes særlige institutionelle bestemmelser, som reducerer risikoen for, at de misligholder deres forpligtelser” (dansk oversettelse).

Etter departementets vurdering gir ovennevnte direktiv ikke adgang til å fastsette en risikovekt på lån til norske kommuner og fylkeskommuner som på lån til den norske stat. Laveste mulige risikovekt for lån til kommuner er derfor i henhold til direktivet 20 prosent. På denne bakgrunn er risikovekt for utlån til kommuner satt til 20 prosent. Dette innebærer en videreføring av den samme risikovekten på 20 prosent som var gjeldende fram til ny kapitalkravsforskrift trådte i kraft.

Finansdepartementet sendte 14. juni 2006 ut høringsbrev om ”nytt kapitaldekningsregelverk – utkast til forskrifter”. Høringsnotatet og forslaget til ny kapitalkravsforskrift som var vedlagt høringsbrevet, var utarbeidet av Kredittilsynet. Av høringsnotatet fremgår det at Kredittilsynet vurderer risikoen på engasjementer med en kommune eller fylkeskommune som høyere enn risikoen på tilsvarende engasjementer med den norske stat. Finansdepartementet sluttet seg til Kredittilsynets vurdering.

Det er svært vanskelig å gi et konkret anslag på hvor store fordeler en bank eventuelt kan oppnå ved et lavere kapitaldekningskrav, og i hvilken grad denne fordelen eventuelt vil føre til lavere utlånsrenter. Dette avhenger av den til en hver tid foreliggende markedssituasjon og konkurransesituasjon i kredittmarkedet. Det er derfor på ingen måte gitt at en marginal reduksjon av bankenes totale kostnader medfører en reduksjon i utlånsrenten til den kundegruppe som denne marginale reduksjonen initialt kommer fra.

Som nevnt ovenfor er virkningen av kapitaldekningskravene situasjonsbestemt og vanskelig å anslå. Stortingsrepresentant Jørund Rytman påstand om at norske kommuner hvert år betaler langt mer enn en halv milliard mer i kapitalkostnader som følge av kravet til egenkapital ved utlån til kommuner, er det etter mitt syn ikke dekning for. I de urolige tidene vi nå er inne i, er finansinstitusjoner med lav egenkapital, og finansnæringen i land med mangelfulle soliditetsregler og tilsyn, særlig utsatt. I 2008 er det derimot slik at kravene til egenkapital i norske banker, hvor regler om egenkapital ved utlån til kommuner er én faktor, snarere er forhold som bidrar til lavere enn høyere utlånsrenter.