Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:273 (2008-2009)
Innlevert: 14.11.2008
Sendt: 14.11.2008
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 20.11.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): En kvinne er tildelt logoped 5 timer per uke. På grunn av kapasitetsproblemer mottar hun logopedhjelp fra to behandlere samtidig. Dette fungerer svært godt for henne. Hun har fått beskjed fra NAV om at flere behandlere ikke kan motta refusjon samtidig. I brev fra NAV kommer det frem at dagens refusjonsordning ikke godtgjør for tverrfaglig samarbeid, oppfølging fra flere terapeuter eller kvalitetssikring.
Vil statsråden sørge for å endre regelverket slik at kvinnen får den hjelpen hun trenger?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Med hjemmel i folketrygdloven § 5-10 har departementet fastsatt forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk- og taledeffekter hos logoped og audiopedagog. Det er et vilkår for stønad at pasienten er henvist fra lege. Det kan gis stønad for inntil 25 behandlinger med mulighet for forlengelse. Det er opp til logopeden i samarbeid med henvisende instans å vurdere hvor hyppig behandling skal gis.

Etter det jeg forstår, er spørsmålet om to logopeder kan samarbeide om å behandle én pasient på grunnlag av samme henvisning. Denne problemstillingen er ikke direkte regulert i lov eller forskrift, men praksis er nedfelt i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til folketrygdloven § 5-10. Regelverket tolkes slik at det kun gis stønad til undersøkelse og behandling hos én logoped eller audiopedagog om gangen. Det godtas ikke at en pasient får flere henvisninger til ulike logopeder samtidig.

Prinsippet om at det kun gis stønad til én behandler om gangen er et gjennomgående prinsipp i folketrygdens stønads- og oppgjørsordninger for helsetjenester utført av privatpraktiserende behandlere. Praktiske og kontrollmessige hensyn taler mot å åpne for at flere behandlere kan utføre behandling på samme henvisning. Ordningen med direkte oppgjør forutsetter at den logopeden som krever refusjon for behandlingen, kan legge ved legens henvisning. For å få stønad til logopedhjelp, må det i tillegg søkes om forhåndstilsagn fra NAV. NAV skal kontrollere at det foreligger henvisning, samt at det ikke gis stønad utover det antall behandlinger som det er gitt tilsagn om.

Pasienten velger selv behandler, og det er den behandleren som mottar henvisningen som har behandlingsansvaret. Dersom flere behandlere yter behandling på grunnlag av samme henvisning, vil det kunne bli problematisk å følge opp både antall behandlinger for den enkelte pasient, samt hvilken behandling som gis. Dagens refusjonsordninger tar ikke høyde for denne type samarbeid mellom privatpraktiserende behandlere. Dersom det underveis i en behandlingsserie blir nødvendig å bytte behandler av en eller annen grunn, lar dette seg gjøre. Da overtar imidlertid den nye behandleren behandlingsansvaret, og det er fortsatt bare én behandler som gir behandling i forhold til henvisningen. Den nye behandleren må da sørge for nødvendig dokumentasjon om bytte av behandler overfor NAV.

Kommuner og fylkeskommuner har i henhold til opplæringsloven kapittel 4A, 5 og 13 ansvar for å gi spesialundervisning, herunder logopediske tjenester, til personer i alle aldersgrupper. Ansvaret for å sørge for organisering og finansiering av logopedtjenester ligger dermed hos kommunene og fylkeskommunene. Stønad fra folketrygden ytes bare i den utstrekning det offentlige ikke yter stønad etter annen lovgivning, jf. folketrygdloven § 5-1. Folketrygdlovens bestemmelser som gir rett til utgiftsdekning hos private logopeder, kommer først til anvendelse når kommunen eller fylkeskommunen ikke kan gi et tilbud etter opplæringsloven. Det gis med andre ord ikke supplerende dekning fra folketrygden dersom kommunen først gir et tilbud.

Det er i dag et komplisert regelverk når det gjelder logopedtjenester, noe som kan bidra til å skape uklare ansvarsforhold. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor i St.prp. nr. 1 (2008-2009) varslet at departementet vil sette i gang en kartlegging av logoped- og audiopedagogtjenesten i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og i denne sammenheng vurdere finansieringsordningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil videre sette i gang et arbeid med sikte på revisjon og oppdatering av forskrift og takster for logopedhjelp. I den forbindelse vil det bli vurdert om dagens regelverk ivaretar pasienter med omfattende og langvarig behov for logopedhjelp på en tilfredsstillende måte.