Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:278 (2008-2009)
Innlevert: 14.11.2008
Sendt: 17.11.2008
Besvart: 05.12.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Mye tyder på at Island om kort tid vil søke om medlemskap i EU. Dersom en slik søknad blir sendt og dette resulterer i EU-medlemskap vil det bare være Norge og Liechtenstein igjen som er med i EØS uten å være EU-medlem. Dette kan igjen medføre at EØS-avtalen kommer i spill og kan igjen medføre at Norge må gå ut av EØS-avtalen.
Kan finansministeren gi en vurdering av hvilke konsekvenser det vil ha dersom Norge må tre ut av EØS-avtalen og eventuelt inngå frihandelsavtaler?

Begrunnelse

Om Island forlater EØS-EFTA vil ESA måtte opptre på vegne av kun Norge og Liechtenstein. ESA skal jo som domstol være nøytral og uavhengig av de land de skal vurdere. Derfor kan EØS-avtalen være vanskelig å opprettholde for Norge og Liechtenstein dersom Island blir fullverdig EU-medlem.
Det som jeg først og fremst ønsker en vurdering i forhold til er hvor viktig, eller uviktig, EØS-avtalen er i forhold til å trygge norske arbeidsplasser. Ber derfor om en vurdering fra finansminsteren om en oppsigelse av EØS-avtalen kan medføre at norske arbeidsplasser blir flagget ut av Norge eller om finansministeren mener at en oppsigelse av EØS-avtalen vil ha liten eller ingen betydning for hvor trygge norske arbeidsplasser er.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: EØS-avtalen har siden 1994 samlet sett ivaretatt hovedmålsettingene om å sikre norsk næringsliv deltakelse i et felles indre marked, med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer. Fiskeri- og landbrukspolitikk omfattes som kjent ikke. EØS-avtalen har vist seg solid og funksjonsdyktig ved å sikre norske aktører likeverdig tilgang til det indre markedet og ved å tilrettelegge for et bredt samarbeid på andre samfunnsområder.

Et samordnet regelverk for konkurranse, statsstøtte og offentlige anskaffelser er viktig for å sikre like konkurransevilkår for norske virksomheter i hele EØS. Konkurranseregelverket beskytter foretak mot konkurransebegrensende opptreden fra andre virksomheter og ivaretar samtidig forbrukernes interesser. Regelverket for statsstøtte og offentlige anskaffelser skal sikre at myndighetene ikke påvirker samhandelen ved å forskjellsbehandle nasjonale og utenlandske virksomheter.

Samarbeidet på andre samfunnsområder har ført til et omfattende samarbeid til gjensidig nytte for EØS-partene innenfor områder som forskning, utdanning og miljø. Dette gir bl.a. et stort antall nordmenn mulighet til å delta i ulike nettverk, økt forskningssamarbeid, innsats mot miljøproblemer, styrket kunnskapsnivå og bedret konkurranseevne for næringslivet.

EØS-avtalen er det sentrale rammeverket for økonomiske samkvem med mange av våre viktigste handels- og samarbeidspartnere. Handelen med EØS-landene står for nesten tre firedeler av norsk utenrikshandel. Finansdepartementet har ikke gjennomført noen analyse av konsekvensene for Norge dersom EØS-avtalen skulle falle bort og Norge eventuelt inngikk frihandelsavtaler med EU. Konsekvensene vil blant annet avhenge av innretningen og omfanget på de eventuelle frihandelsavtalene. De avtalene Norge hadde med EU før EØS-avtalen trådte i kraft, var for eksempel enklere og langt mindre omfattende enn de avtalene som Sveits etter hvert har forhandlet seg fram til.