Gunnar Gundersen (H): Årets fellingsstatistikk og tildeling av fellingstillatelser på bjørn viser med all tydelighet at forvaltningen ikke forholder seg til rovviltforliket og heller ikke ønsker at man skal lykkes med uttak av det antall dyr som man har vedtatt skal ut.
Vil statsråden gå inn i denne utfordringen og sikre at man får en forvaltning av dette mer i tråd med overordnede signaler og sikre at mulighetene for å lykkes med uttak bedres?
Begrunnelse
Rovviltforliket la vekt på at den todelte målsettingen skulle opprettholdes for hele landet. Vi har nå sett at innenfor nordre del av ulvesona fortrenges alle næringsinteresser i utmarka og det er da besynderlig at forvaltningen, i lys av rovviltforlikets målsetting, kom til den konklusjon at øst for Glomma skulle det heller ikke gis fellingstillatelser for bjørn. Dette er områder som ligger inntil Sverige og de får stadig tilførsel fra de områder i Norden som har størst konsentrasjon av bjørn. En bedre demonstrasjon på at det fra forvaltningens side drives en bevisst politikk på å konsentrere belastningen, kan man knapt få. I tillegg ble den lokale rovviltnemndas innstilling på 10 dyr tilsidesatt og tildelingen ble fra Direktoratet satt til 2 dyr i Hedmark. Klagebehandlingen av dette tok vel så lang tid at jakttiden var ute eller nærmet seg slutten da den ble behandlet.
Når det gjelder lisensjakta generelt vil det være avgjørende at man får sporsnø for å ha mulighet til å lykkes. Når jakta stoppes 16.10. med begrunnelse i at bjørnen skal i hi, så er dette lenge før mange områder får snø og det er også lenge før noen bjørn går i hi. Forvaltningen synliggjør på denne og andre måter at man egentlig ikke er interessert i at noen skal lykkes. Dette skaper alvorlig tillitskrise mellom lokale jegere og sentral forvaltning og er alvorlig. Statsråden må ta tak i disse utfordringene.