Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:283 (2008-2009)
Innlevert: 14.11.2008
Sendt: 17.11.2008
Besvart: 24.11.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Årets fellingsstatistikk og tildeling av fellingstillatelser på bjørn viser med all tydelighet at forvaltningen ikke forholder seg til rovviltforliket og heller ikke ønsker at man skal lykkes med uttak av det antall dyr som man har vedtatt skal ut.
Vil statsråden gå inn i denne utfordringen og sikre at man får en forvaltning av dette mer i tråd med overordnede signaler og sikre at mulighetene for å lykkes med uttak bedres?

Begrunnelse

Rovviltforliket la vekt på at den todelte målsettingen skulle opprettholdes for hele landet. Vi har nå sett at innenfor nordre del av ulvesona fortrenges alle næringsinteresser i utmarka og det er da besynderlig at forvaltningen, i lys av rovviltforlikets målsetting, kom til den konklusjon at øst for Glomma skulle det heller ikke gis fellingstillatelser for bjørn. Dette er områder som ligger inntil Sverige og de får stadig tilførsel fra de områder i Norden som har størst konsentrasjon av bjørn. En bedre demonstrasjon på at det fra forvaltningens side drives en bevisst politikk på å konsentrere belastningen, kan man knapt få. I tillegg ble den lokale rovviltnemndas innstilling på 10 dyr tilsidesatt og tildelingen ble fra Direktoratet satt til 2 dyr i Hedmark. Klagebehandlingen av dette tok vel så lang tid at jakttiden var ute eller nærmet seg slutten da den ble behandlet.
Når det gjelder lisensjakta generelt vil det være avgjørende at man får sporsnø for å ha mulighet til å lykkes. Når jakta stoppes 16.10. med begrunnelse i at bjørnen skal i hi, så er dette lenge før mange områder får snø og det er også lenge før noen bjørn går i hi. Forvaltningen synliggjør på denne og andre måter at man egentlig ikke er interessert i at noen skal lykkes. Dette skaper alvorlig tillitskrise mellom lokale jegere og sentral forvaltning og er alvorlig. Statsråden må ta tak i disse utfordringene.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Adgangen til jakt og felling av rovvilt reguleres av bestemmelsene gitt i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften). I St.meld. nr. 15 (2003-2004) er det lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling og kvotejakt som framtidige beskatningsformer på rovvilt. Bakgrunnen for dette er ønsket om å utvikle jakt og fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene og bred deltagelse av lokale jegere. Lisensfelling skal dermed være den normale beskatningsformen for å redusere skader forårsaket av bjørn, og er virkemiddelet som skal benyttes for å regulere antall dyr i bestanden slik at den ligger så nær bestandsmålet som mulig. Videre skal lisensfelling regulere utbredelsen av rovvilt, jf. prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning.
Kvotevedtak om lisensfelling representerer et tilbud om et virkemiddel for beskatning av en fåtallig art. Det er derfor ingen automatikk i at en fellingsprosent lavere enn fastsatt kvote i seg selv skal utløse ytterligere virkemidler. Dette innebærer at lav fellingsprosent under lisensfellingen ikke uten videre kan avhjelpes ved å iverksette skadefelling av det antall dyr som utgjør den resterende del av kvoten. Dersom skadefelling skulle være et alternativ til lisensfelling ville dette undergrave lisensfellingen som bestandsregulerende virkemiddel og være i strid med rovviltforliket, rovviltforskriften og Stortingets målsetting om å alminneliggjøre rovviltforvaltningen.
I Norge ble det for første gang åpnet for lisensfelling på bjørn i 2006. Kun to bjørner ble felt under lisensfellingsperioden i høst. I Sverige, hvor de har lenger erfaring med jakt på bjørn og høyere bjørnetetthet, er fellingsprosenten langt høyere. Bjørnejakten i Sverige avsluttes omtrent på samme tid som i Norge, og dette tilsier at lav fellingsprosent ved lisensfellingen i Norge ikke uten videre kan tilskrives fellingsperiodens lengde. Det er rimelig å anta at fellingsprosenten i Norge vil øke på sikt, etter hvert som interessen for og kompetansen på bjørnefelling øker også her.
Jeg er av den oppfatning at dagens forvaltning er i tråd med rovviltforliket, rovviltforskriften og våre internasjonale forpliktelser i rovviltforvaltningen. Jeg er imidlertid enig i at det fortsatt er et potensial for å øke effektivitet ved lisensfelling av bjørn.