Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:302 (2008-2009)
Innlevert: 20.11.2008
Sendt: 20.11.2008
Besvart: 27.11.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): I den senere tid har det vært flere oppslag om at samdrifter innen melkeproduksjon sliter økonomisk.
Hva vil landbruksministeren konkret gjøre for å bedre den økonomiske situasjonen for samdrifter?

Begrunnelse

I Nord-Trøndelag produseres det ca. 150 millioner liter melk. Samdriftene i fylket står for 30-40% av det totale produksjonsvolumet.
En rekke samdriftsprosjekter skrinlegges nå rundt om i Trøndelag før de i det hele tatt er ferdig prosjektert. Årsakene som blir gitt er at samdrifter ikke lønner seg.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg vil innledningsvis understreke at jeg legger vekt på å utforme generelle rammevilkår for norsk melkeproduksjon som gjør at vi kan nå målet om et aktivt og variert landbruk over hele landet. Med grunnlag i disse rammevilkårene må det være mulig for foretakene å foreta ulike valg av tilpasninger knyttet til bl.a. produksjonsstruktur og organisasjonsform.

Når det gjelder de økonomiske rammevilkårene for foretak i melkeproduksjon, så vil jeg trekke frem den satsinga som den rød-grønne regjeringen har gjort ved jordbruksoppgjørene i 2006-2008 for spesielt å bedre økonomien i det grovfôrbaserte husdyrholdet. Økningene i målprisene for melk og storfekjøtt samt vesentlige økninger i tilskuddssatsene for storfeholdet, har gitt betydelige økninger i inntektsmulighetene for foretak med melkeproduksjon. Vi må også huske på at dette skjer i en periode hvor kostnadene i jordbruket har økt kraftig.

Jeg mener det var en alt for dårlig utvikling i de økonomiske rammevilkårene for jordbruket før den rød-grønne regjeringen tok over. Og jeg vil understreke at vi nå begynner å se de positive resultatene av tre år med rød-grønn landbrukspolitikk. Jordbruksoppgjørene i denne perioden legger til rette for en inntektsvekst over 3 år på 60.000 kroner per årsverk. Samtidig legger jeg opp til at arbeidet med å bedre rammevilkårene for jordbruket skal fortsette.

Når det gjelder tilskuddsordningene rettet mot melkeproduksjon, må prinsippet være at for likt produksjonsomfang og like forhold for øvrig, så skal utmålingen av tilskudd være lik, uavhengig av valg av organisering av drifta, dvs. om produksjonen skjer på et to-familiebruk, i et stort enkeltpersonforetak eller i et samdriftsforetak. Med grunnlag i dette prinsippet startet derfor forrige regjering en harmonisering av satsene for driftstilskudd for melkeproduksjon til samdrifter. Avtalepartene har vært enige om å videreføre denne gradvise harmoniseringen av tilskuddssystemet ved de tre siste jordbruksoppgjørene.

Når det gjelder valg av alternative foretaksformer i melkeproduksjonen, vil jeg også peke på at vi ved årets jordbruksoppgjør åpnet for adgang for enkeltbruk til leie av melkekvote. Kvoteleie innebærer at fleksibiliteten i kvoteordningen øker, både ved at produksjonen bedre kan tilpasses kapasiteten på bruket og ved at kvoter fra ulike bruk kan leveres felles uten at dette må organiseres som en samdrift, jf. kap. 7.8.1 i St.prp. nr. 69 (2007-2008) ”Om jordbruksoppgjøret 2008”. Slik kvoteleie vil i noen tilfeller også kunne være et alternativ til samdrift.

Ved årets jordbruksoppgjør ble det videre gjennomført en annen vesentlig endring som innebærer at samdriftsmedlemmer fra 2009 også kan motta produksjonstilskudd for storfehold på egen eiendom, så lenge det produseres med ammekyr som er av minst 50 prosent kjøttferase. Fordi medlemmer i samdrift får frigjort arbeidstid jamført med å drive melkeproduksjon i egen regi, vil mange samdriftsmedlemmer ha mulighet til slik kjøttfeproduksjon på egen eiendom.

Det viktigste virkemiddelet for å motivere til satsing på melkeproduksjon, vil uansett være knyttet til økonomien for hele melkesektoren, og det er noe regjeringen har prioritert høyt i jordbruksoppgjørene. Samtidig vil jeg være tydelig på at det alltid vil være slik at melkeprodusenter, enten det gjelder samdrifter eller enkeltbruk, er avhengige av en realistisk tilnærming til de investeringene og lønnsutgiftene de påtar seg. Regjeringen vil aldri kunne garantere lønnsomhet for alle melkeprodusenter, men jeg har som en klar målsetting å legge på plass forutsetninger som gjør det mulig å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet.

Jeg ønsker å legge til rette for et levende landbruk over hele landet. For å nå dette målet er det viktig å sikre en variert bruksstruktur og gode produksjonsmiljøer i alle deler av landet, og der både enkeltbruk og samdrifter spiller en viktig rolle. Jeg vil videreføre en politikk som tar sikte på å legge forholdene til rette, slik at det er opp til den enkelte bonde å velge foretaksform. Slik jeg vurderer dette, er det ikke hensiktsmessig å ha andre betingelser for samarbeid mellom naboer, enn for samarbeid innad i en familie.