Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:314 (2008-2009)
Innlevert: 21.11.2008
Sendt: 24.11.2008
Besvart: 01.12.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Statsråden og flere aktører i jordbruksnæringen hevder at gjengroing av areal er et betydelig problem. Oversikter fra SLF viser imidlertid at antall dekar som blir dyrket i Norge er nokså stabilt fra et år til neste, noe også SLF sine tall for 2008 viser.
I hvilke deler av landet er gjengroing et problem, og hvilke arealer er det statsråden konkret mener når det hevdes at dette er et problem?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Landbruket er kontinuerlig i utvikling, og landskapet endrer seg med utviklingen. Dagens landbruk har en mer effektiv arealbruk og produksjon enn tidligere, og vannkraft og olje har i tillegg gjort oss mer uavhengig av skogen som energileverandør.

Dagens driftsopplegg har blant annet medført at dyr holdes mer på innmark og at beiteperioden i utmarka er redusert. Det er dessuten også lenge siden utmarksressursene ble utnyttet til lauving, slått og annen fôrsanking. Norsk institutt for skog og landskap forsker og framskaffer informasjon knyttet til skog, jord, utmark og landskap. Overvåking av endringer i kulturlandskapet har vist at bare i Oslofjord-fylkene er så mye som 14 000 daa i ferd med å gro igjen. Dette er hovedsakelig tidligere beitemark som går ut av bruk. Vedskog/krattskog utnyttes i mye mindre grad i dag til hogst enn for noe titalls år tilbake. Økte temperaturer kan også framskynde gjengroinga.

Gjengroinga skjer over hele landet og gjelder særlig i utmark, men også på innmark. Jeg mener at dette er et betydelig problem fordi det mange steder medfører en lukking av landskapet. Disse endringene kan ha negative konsekvenser for opplevelse, trivsel og stedsidentitet knyttet til landskapsmessige særpreg. Landbrukslandskapet er dessuten en grunnleggende ressurs for utvikling av næringer. Reiselivsnæringen har lenge uttrykt bekymringer for gjengroing av landskap. Norsk institutt for skog og landskap har pekt på at kyst- og fjellregioner særlig er utsatt for gjengroing og mener at alle destinasjonskategorier i disse regionene vil merke gjengroinga.

En stor del av sårbare og truede arter i Norge har dessuten sine leveområder i landbrukets kulturlandskap. Arter knyttet til landbrukets kulturlandskap er tilpasset driftsformene, og de sårbare og truede artene er særlig knyttet til tidligere tiders driftsformer. I denne sammenheng er det viktig å gjøre særskilte tiltak.

Gjennom landbrukspolitikken er det de siste årene gjort en stor innsats for å motvirke gjengroing. Tilskudd til dyr på utmarksbeite og et generelt tilskudd til beiting er styrket ved siden av blant annet areal- og kulturlandskapstilskuddet som generelt går til opprettholdelse av aktivt drevet jordbruksjord. Beiting er svært viktig for å sikre åpent landskap og vi stimulerer blant annet til at flere dyr kommer ut på beite og at de beiter over større områder og lengre perioder av året. Regionale miljøprogrammer og kommunale miljøvirkemidler bidrar dessuten til opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap ut i fra ulike regionale og lokale landskapsmessige og miljømessige utfordringer.

Økt bruk av bioenergi kan også bidra til å holde landbrukets arealer åpne. Gjennom bioenergiprogrammet er det en sterk satsing på landbrukets bidrag til CO2-nøytral energi som samtidig vil være gunstig for kulturlandskapet.

Jeg er også opptatt av å bidra til å sikre biologisk mangfold og arters leveområder knyttet til tidligere driftsformer. Det er derfor startet et arbeid med å peke ut utvalgte kulturlandskap i jordbruket med store verdier både med hensyn til kulturminner og biologisk mangfold. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom miljø- og utviklingsministeren og meg, og de første 20 områdene vil bli pekt ut i løpet av vinteren 2009.