Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:324 (2008-2009)
Innlevert: 21.11.2008
Sendt: 24.11.2008
Besvart: 28.11.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Eiendomsskatt for småkraftverk beregnes ikke på kraftverkets produksjon, men på byggekostnad. 2 småkraftverk med tilnærmet lik produksjon kan dermed få ulik eiendomsskatt dersom det ene kraftverket var dyrere å bygge enn det andre. På den måten gir eiendomsskatteregimet feil incentiver i forhold til å investere ekstra i god miljø-/estetisk tilpasning av kraftverket.
Ser statsråden disse negative sidene ved eiendomsskattesystemet, og hva vil i så fall statsråden gjøre med det?

Begrunnelse

Vannkraftverk kjennetegnes med høye byggekostnadene og lave driftskostnader. Avskrivningsreglene for både store og små kraftverk er lineært over 40-67 år. En slik lang avskrivningsperiode reflekterer til en viss grad varigheten til investeringene, men småkraftbransjen opplever det som et problem at man har overført reglene gjeldende for store magasinkraftverk til småkraftverk, fordi:

- Levetiden til småkraftverk er kortere.
- Småkraftverkene har en høyere utbyggingskostnad per kWh
- Mange småkraftverk er tungt belånte med en liten egenkapital.

Eiendomsskatten blir dermed ikke uvesentlig på toppen av tyngende kapitalkostnader. Eiendomsskatten virker spesielt urettferdig for aktører som har lagt ekstra penger i å tilpasse kraftverket i forhold til miljø og eller/estetiske hensyn. Den ekstrakostnaden kan ikke tas inn igjen i høyere kraftpris, men tynges ekstra som følge av tilsvarende økt eiendomsskatt.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: 1) Bakgrunn for forenklede takseringsregler for småkraftverk

Kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg på tilsvarende måte som for annen næringseiendom. Eiendomsskatt kan skrives ut på inntil 0,7 prosent av eiendomsskattegrunnlaget. For vannkraftanlegg skal anleggenes formuesverdi (ligningsverdi) legges til grunn ved eiendomsskatteutskrivingen. Verdsettelsen foretas etter særskilte regler i skatteloven.

For kraftverk over 10 000 kVA beregnes formuesverdien som nåverdien over uendelig tid av et gjennomsnitt av de fem siste års normerte salgsinntekter fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt, grunnrenteskatt og nåverdien av fremtidig investeringsbehov etter en sjablonmetode. Skattegrunnlaget kan imidlertid ikke være lavere eller høyere enn henholdsvis 0,95 kroner pr. kWh og 2,35 kroner pr. kWh av grunnlaget for naturressursskatten for foregående år. Siktemålet er at takstene skal gjenspeile markedsverdien av kraftverket.

For kraftverk under 10 000 kVA (småkraftverk) beregnes eiendomsskatten på grunnlag av skattemessig verdi av investeringene, dvs. skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret. Forslaget om forenklede takseringsregler for kraftverk under 10 000 kVA ble fremmet i forbindelse med Ot.prp. nr. 22 (1996-97) Oppfølging av nye regler om kraftverksbeskatning. Finanskomiteen sluttet seg enstemmig til dette forslaget. Begrunnelsen for forenklede regler var blant annet at det ikke ble ansett hensiktsmessig å ha omfattende takseringsregler for mindre kraftverk ettersom takseringsreglene for eiendomsskatten er relativt detaljerte, og at det ville være et uforholdsmessig kostbart system for de minste kraftverkene.

Eiendomsskatten kommer til fradrag i eventuell grunnrenteinntekt og alminnelig inntekt ved beskatningen av vannkraftanleggene.

I Ot.prp. nr. 22 (1996-97) ble det vist til at for et nytt kraftverk vil investeringskostnadene normalt tilsvare de skattemessige verdiene av driftsmidlene i kraftverket. For nye, marginalt lønnsomme kraftverk vil også investeringskostnaden i stor grad samsvare med markedsverdien av kraftverket. De årlige skattemessige avskrivningene skal gi uttrykk for det årlige økonomiske verdifallet på driftsmidlene. Hvis det ikke er grunnrente i kraftverket, og hvis de årlige avskrivningene tilsvarer det økonomiske verdifallet, vil dermed avskrivningsgrunnlaget (de skattemessige verdiene) om lag tilsvare markedsverdien på kraftverke i det enkelte år. Når det foretas reinvesteringer i kraftverk, vil takstverdien økes både ved forenklet og ordinær takseringsmetode.

For svært lønnsomme kraftverk vil markedsverdien normalt ligge over investeringskostnaden. Forutsatt om lag uendret realpris på kraft, vil den reelle markedsverdi gradvis reduseres ettersom kraftverket blir eldre og utskiftningstidspunkt på driftsmidlene nærmer seg. For ulønnsomme kraftverk kan det motsatte være tilfelle, dvs. at de skattemessige verdiene kan ligge over markedsverdiene.

For driftsmidler som normalt ikke avskrives, eksempelvis fallrettigheter, vil imidlertid inflasjon føre til at de skattemessige verdiene vil ligge under den faktiske markedsverdien. Dette vil da bidra til at de skattemessige verdiene gradvis vil ligge lavere enn markedsverdien av det enkelte kraftverk.

Ut fra en samlet vurdering ble det lagt til grunn at fordelene ved et forenklet takseringssystem oppveide for ulempene.

2) Investeringsinsentiver og konsesjonssystemet

I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 har Regjeringen lagt fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi. I den forbindelse vises det til at eiendomsskatten i en del tilfeller kan fremstå som en særlig skatt for vannkraftproduksjon, og at dette isolert sett kan trekke i retning av at investeringsincentivene for vannkraft svekkes. Dette kan bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført. Dette må imidlertid veies opp mot hensynet om å gi lokalsamfunnene en del av verdiskapningen fra vannkraftprosjekter samt kompensere for ulemper knyttet til vannkraftproduksjon.

Når det gjelder generelle krav til miljø og estetikk ved kraftutbygginger tas dette hensyn til i forbindelse med konsesjonsprosessene i henhold til vassdrags- og energilovgivningen. Den generelle loven om vassdragsforvaltning, vannressursloven, har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Hovedkriteriet for å gi tillatelse til å iverksette tiltak er at fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørsfeltet. I flere tilfeller vil estetiske og miljømessige tiltak være en forutsetning for konsesjonstildelingen og en viktig del av konsesjonsprosessen er å tilpasse prosjektet for å sikre at det får akseptable virkninger. Det kan settes ulike vilkår som har til formål å kompensere for og avdempe de skadevirkningene som tiltaket medfører i vassdraget.

Vannressursforvaltningen sørger med dette utgangspunkt for gode løsninger med hensyn til miljømessig og estetisk tilpasning av kraftverkene.