Ketil Solvik-Olsen (FrP): Eiendomsskatt for småkraftverk beregnes ikke på kraftverkets produksjon, men på byggekostnad. 2 småkraftverk med tilnærmet lik produksjon kan dermed få ulik eiendomsskatt dersom det ene kraftverket var dyrere å bygge enn det andre. På den måten gir eiendomsskatteregimet feil incentiver i forhold til å investere ekstra i god miljø-/estetisk tilpasning av kraftverket.
Ser statsråden disse negative sidene ved eiendomsskattesystemet, og hva vil i så fall statsråden gjøre med det?
Begrunnelse
Vannkraftverk kjennetegnes med høye byggekostnadene og lave driftskostnader. Avskrivningsreglene for både store og små kraftverk er lineært over 40-67 år. En slik lang avskrivningsperiode reflekterer til en viss grad varigheten til investeringene, men småkraftbransjen opplever det som et problem at man har overført reglene gjeldende for store magasinkraftverk til småkraftverk, fordi:
- Levetiden til småkraftverk er kortere.
- Småkraftverkene har en høyere utbyggingskostnad per kWh
- Mange småkraftverk er tungt belånte med en liten egenkapital.
Eiendomsskatten blir dermed ikke uvesentlig på toppen av tyngende kapitalkostnader. Eiendomsskatten virker spesielt urettferdig for aktører som har lagt ekstra penger i å tilpasse kraftverket i forhold til miljø og eller/estetiske hensyn. Den ekstrakostnaden kan ikke tas inn igjen i høyere kraftpris, men tynges ekstra som følge av tilsvarende økt eiendomsskatt.