Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:366 (2008-2009)
Innlevert: 01.12.2008
Sendt: 01.12.2008
Besvart: 05.12.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Det er naturlig at feil oppstår i en stor etat som skatteetaten. Det er også naturlig at feil oppstår i en omorganiseringsperiode som skatteetaten har vært inne i. Etatens problem synes å være måten man kommuniserer sine feil til skattyterne på. Man fremstår som opptatt av først å benekte at problemene er der, deretter å bagatellisere problemene for til slutt å innrømme og komme med kompenserende tiltak.
Mener statsråden denne situasjonen gir grunn til å se nærmere på den totale informasjonsstrategien i skatteetaten?

Begrunnelse

I forbindelse med ligningsoppgjørene for 2007 har det vært avdekket en rekke feil, rot, manglende kontroll og svak informasjon om disse situasjoner fra skatteetatens side.
Jeg nevner eksempelvis:

1. Mange tenåringer fikk tilbakeført sitt innbetalte forskuddstrekk ved en feiltakelse for siden å måtte tilbakebetale.
2. Skattytere med utsatt frist for innlevering av selvangivelse fikk skatteoppgjøret før selvangivelse var levert og uten de fradrag de skulle ha.
3. Kommentarer under pkt. 5 i selvangivelsen ble neglisjert for en rekke skattytere slik at forklaringer til endringer ikke ble vurdert.
4. Eiere av landbrukseiendommene fikk oppført doblede formuesverdier.
5. Mange næringsdrivende fikk ikke foreldrefradrag.
6. Innbetalt tilleggsforskudd eller forventet restskatt kom ikke med på avregningen.
7. CD-er med alle norske skattyteres personnummer sendt til ulike media.
8. 5000 skattebetalere fikk giroer med feil for innbetaling av restskatt. Senere fikk 125 000 skattytere giroer for innbetaling av restskatt tilsendt 1 til to dager før forfall.
9. Ligningslovens krav om varsling av fravikelse av selvangivelsen ble brutt for mange skattytere. Noen fikk ikke melding om endring i ligningsansettelsen før avregning kom, andre fikk mangelfullt varsel uten angivelse av endring eller grunnlag for endring og da uten mulighet til å sjekke dette. Klagemulighet i forkant tapes og restskatt må innbetales.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet gjelder skatteetatens informasjonsstrategi. Jeg går derfor ikke inn på hver enkelt hendelse som er omtalt i begrunnelsen for spørsmålet, men vil på generelt grunnlag kommentere hvordan skatteetaten informerer når feilsituasjoner oppstår.

Skatteetaten håndterer hvert år store datamengder i svært komplekse produksjonssystemer. Selv om skatteetaten legger stor vekt på kvalitetssikring og gjennomfører omfattende tester og kontroller, er det vanskelig å gardere seg 100 prosent mot at feilsituasjoner kan oppstå.

Skatteetaten opplyser at deres hovedstrategi for feilhåndtering er å rette feilen på en slik måte at skattyteren ikke blir rammet. Det er derfor viktig å kartlegge hva som er feil, årsaken til feilen, hvor mange som er rammet og hvordan feilen best kan rettes. Dette må nødvendigvis ta noe tid, avhengig av hvor kompleks feilen er.

Skatteetaten opplyser at de der det er mulig, informerer direkte til skattyter om feilen og konsekvensen av denne. Dette reduserer muligheten for usikkerhet hos skattyterne om de selv er rammet av feilen. I tillegg brukes generelle informasjonskanaler som pressemeldinger, informasjon på www.skatteetaten.no, NRK-tekstTV m.m.

Jeg er ikke kjent med at situasjoner hvor skatteetaten har benektet eller bagatellisert feilsituasjoner. Mitt inntrykk er snarere at etaten straks griper fatt i feilsituasjoner og informerer om dette på en ryddig måte med en gang feilen er identifisert. Jeg har forståelse for at etaten må bruke noe tid til å analysere feilsituasjonen for å få full oversikt over omfang og konsekvenser. Dette sikrer at riktig informasjon blir gitt til skattyterne og nødvendige avhjelpende tiltak blir iverksatt.