Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:358 (2008-2009)
Innlevert: 28.11.2008
Sendt: 01.12.2008
Besvart: 05.12.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva er årsaken til at Finansdepartementet aksepterer at de formelle krav til lik vekting med staten er oppfylt, men at man likevel foretar en skjønnsmessig vurdering hvor man setter risikovekten for en kommune høyere?

Begrunnelse

I svar av 20.11.08 på skriftlig spørsmål fra undertegnede, viser finansministeren til kapitalkravsforskriften, jf. direktiv 2206/48/EF bilag VI del 1 punkt. 2 nr. 9 første ledd. Finansministeren mener det direktivet ikke gir anledning til å vekte engasjementer mot kommuner på linje med engasjementer mot staten. Hun påberoper seg også en uttalelse fra Kredittilsynet i høringsnotatet om ny kapitalkravsforskrift, der det framgår at

”Kredittilsynet vurderer risikoen på engasjementer med en kommune eller fylkeskommune som høyere enn risikoen på tilsvarende engasjementer med den norske stat”.

I Finansdepartementets høring av ny kapitalkravsforskrift, sies det følgende i § 2-2 (forslag til forskrift om nye kapitaldekningsregler):

"Selv om kommunenes adgang til å ilegge skatter og avgifter og de institusjonelle ordningene som kan ha betydning for misligholdsrisikoen regnes å oppfylle vilkårene i punkt 10, legges det til grunn av risikovekten for kommuner bør være litt høyere enn risikovekten for staten. Kredittilsynet mener at både begrensningene i kommunenes myndighet til å øke skatte- og avgiftssatsene utover øvre fastsatte grenser og risikoen for betalingsutsettelse for pengekrav mot en kommune, kan begrunne et tillegg i risikovekten på 10 prosentpoeng."

Det synes altså som også Finansdepartementet aksepterer at de formelle krav til lik vekting med staten er oppfylt, men at man likevel foretar en skjønnsmessig vurdering og kommer til at etter en slik vurdering kan det legges til grunn at risikovekten for en kommune bør være litt høyere, skjønnsmessig fastsatt til 10 prosentpoeng. Dette er følgelig ikke en konklusjon som direkte følger av EU-direktivet, men som baserer seg på skjønn.
Deretter kommer man frem til at det kun er anledning til å operere med en risikovekt på 20 prosentpoeng, dersom den ikke kan settes til null. Jeg oppfatter dette slik at det formelt sett er grunnlag for å sette den i null, men den må bli 20, ettersom dette er den eneste måten man kan få til en ”litt høyere” risikovekt enn den som gjelder for staten.
Det bør legges til at tilsynsmyndighetene, helt uavhengig av spørsmålet om vekting, etter en konkret vurdering kan fastsette en nedre grense for ulike finansinstitusjoners kjernekapitaldekning. Dette er med andre ord ikke en reguleringsmulighet som går tapt ved en eventuell redusert risikovekting.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Som jeg allerede har vist til i mitt brev 20. november 2008 som svar på skriftlig spørsmål fra deg, fremgår det av direktiv 2006/48/EF bilag VI del 1 punkt 2 nummer 9 første ledd at

”Engagementer med regionale regeringer og lokale myndigheder behandles som engagementer med centralregeringen i det pågældende land, hvis der ikke er nogen forskel i risiko mellem disse engagementer, fordi de førstnævnte instanser har beføjelser til at inddrive midler, og hvis der findes særlige institutionelle bestemmelser, som reducerer risikoen for, at de misligholder deres forpligtelser” (dansk oversettelse).

Ovennevnte direktiv er et såkalt minimumsdirektiv, jf. fortalens pkt 5 i direktivet som lyder:

”Member States should be able to establish stricter rules than those provided for in this Directive”.

Direktivenes regler åpner derfor for en rekke nasjonale valg, herunder strengere regler i sin nasjonale lovgivning enn det minimumskravene fastsetter.

Finansdepartementet sendte 14. juni 2006 ut høringsbrev om "nytt kapitaldekningsregelverk -

utkast til forskrifter". Høringsnotatet og forslaget til ny kapitalkravsforskrift som var vedlagt

høringsbrevet, var utarbeidet av Kredittilsynet. I Kredittilsynets utkast til ny kapitalkravsforskrift la tilsynet til grunn at norske myndigheter har adgang til å fastsette i norsk rett at utlån til norske kommuner og fylkeskommuner skal risikovektes med 0 prosent. Kredittilsynet vurderte likevel risikoen på eksponeringer med en kommune eller fylkeskommune, i forhold til vilkårene i det ovennevnte direktiv, som høyere enn risikoen på tilsvarende engasjementer med den norske stat. Kredittilsynet foreslo derfor en 10 prosent risikovekt for slike eksponeringene i standardmetoden.

Finansdepartementets vurderinger av de nasjonale tilpasningsmulighetene og senere valg ble først foretatt i tilknytning til forskriftsfastsettelsen.

Finansdepartementet er enig i Kredittilsynets vurdering om at utlån til norske kommuner og fylkeskommuner har høyere risiko enn utlån til den norske stat. Når utlån til kommuner har høyere risiko enn utlån til stat, vil det etter departementets vurdering ikke være adgang til å fastsette en 0 prosent risikovekt på lån til norske kommuner og fylkeskommuner og dermed heller ikke adgang til å fastsette en 10 prosent risikovekt, jf. ovennevnte direktiv. Siden vilkårene for å unnlate å stille krav til ansvarlig kapital ved utlån til kommuner og fylkeskommuner ikke er oppfylt, er laveste mulige risikovekt i henhold til direktivet 20 prosent. Hovedregelen i direktivet om 20 prosent risikovekt er derfor gjennomført.