Skriftlig spørsmål fra Kåre Fostervold (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:361 (2008-2009)
Innlevert: 28.11.2008
Sendt: 01.12.2008
Besvart: 05.12.2008 av justisminister Knut Storberget

Kåre Fostervold (FrP)

Spørsmål

Kåre Fostervold (FrP): Hva har justisministeren gjort for å styrke bemanningen i Telemark politidistrikt, og kan innbyggerne i Telemark forvente seg en politidekning iht. normale vaktlister for denne årstiden?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg kort nevne at departementet tidligere hadde den direkte etatsstyringen av det enkelte politidistrikt. Da Politidirektoratet ble opprettet og politireformen vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, innebar dette også vesentlige endringer i den administrative styringen av norsk politi. Etatsstyringsoppgavene for politidistriktene og de fleste særorganene ble delegert til Politidirektoratet, herunder ressursfordeling, intern organisering og resultatoppfølging.

Politidirektoratet foretar en årlig økonomisk rammetildeling til politi- og lensmannsetaten på grunnlag av en omforent ressursfordelingsmodell. Fordelingsmodellen skal bidra til at det enkelte politidistrikt har en ressursandel som står i forhold til distriktets oppgaver og lokale forhold. Det er politimesteren sitt ansvar å fastsette både årsverksrammen og midler til drift og investeringer, innenfor rammetildelingen

Spørsmålet om bemanning og politidekning i Telemark politidistrikt har vært forelagt Politidirektoratet og politimesteren. Politimesteren i Telemark rapporterer at budsjettene er stramme, men at distriktet følger ordinære tjenestelister og har gjennomgående tilfredsstillende dekning i henhold til oppsatte vaktordninger. Balansen mellom en mest mulig effektiv bruk av ressursene på den ene siden og tilstrekkelig stående beredskap til å håndtere påkommende hendelser kan være utfordrende.

Når det gjelder politiets budsjettsituasjon har regjeringen i høst foreslått å styrke politibudsjettet med ytterligere 46,6 mill kr. I tillegg omdisponeres 5,5 mill. kr, slik at politidistriktenes budsjett vil bli styrket med 52 millioner kroner. Det kommer i tillegg til økningen politiet allerede har fått inneværende år, og betyr at politiet i 2008 har en reell styrking på 365 millioner (608 millioner kroner inkludert pris- og lønnsstigning). For 2009 har regjeringen foreslått å øke budsjettet med 789 millioner kroner nominelt, som gir en reell styrking 216 millioner kroner når pris- og lønnstigning er trukket fra. Dette gir en reell økning i politiets budsjetter på over 800 millioner kroner i perioden 2006 til 2009.

Det er et mål for Regjeringen å øke oppklaringen både i forhold til den kriminalitet som rammer folk flest og mer alvorlig kriminalitet. Fra 1. september i år er politiet gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Vi bruker 64 millioner kroner i år og har økt politiets bevilgning til 103 millioner kroner i 2009 til utvidelse av DNA-registeret og sentral finansiering av prøver, slik at politidistriktene skal slippe å bruke penger på dette.

Bemanningssituasjonen i politiet har vært en utfordring i flere år, først og fremst fordi det er utdannet for få politifolk. Derfor øker vi utdanningskapasiteten og setter av midler i 2009-budsjetter til flere årsverk både for politiutdannet og personell med annen utdanning. Det rekordhøye opptaket til Politihøgskolen de to siste årene på 432 studenter, er foreslått økt til 552 studenter i 2009. I tillegg til å øke opptaket ved PHS arbeider vi med å organisere politiet på en bedre måte, slik at kompetansen utnyttes best mulig. Politidirektoratet har satt i gang en rekke tiltak, bl.a. rekruttering av personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn og -kvinner for politioppgaver. Samtidig arbeider vi for å beholde erfarne politifolk lenger i jobb.

Soria Moria-erklæringen trekker frem politiråd som en viktig kriminalitets-forebyggende arbeidsform. På grunn av kriminalitetens kompleksitet er kommunens mange velferdstjenester meget viktige for en best mulig tilnærming for å skape et trygt og inkluderende samfunn. Kriminalitet og opplevelsen av utrygghet kan lett føre til en snever og lite helhetlig kriminalpolitikk med lite vekt på forebygging. Politiet håndterer ofte symptomene, mens de bakenforliggende årsaker primært kan løses av kommunens velferdstjenester. For å få til en helhetlig og velferdsbasert kriminalpolitikk er det viktig å involvere lokalmiljøet og utvikle et strategisk samarbeid med kommunens ledelse. Dette vil bidra til en bred og slagkraftig kriminalitetsforebyggende innsats i våre lokalsamfunn.

Til tross for en tidvis utfordrende driftssituasjon i politi- og lensmannsetaten, har vi et politi her i Norge som gjør en god jobb. Jeg følger situasjonen nøye og arbeider for at politiet får ressurser og rammevilkår til å ivareta publikums behov for service og beredskap.